Mange pasienter med angst eller depresjon får legemidler mot sin lidelse. Når legen skal velge medikament så er det naturlig nok effekten av legemiddelet som er det viktigste. Håpet er at pasienten skal bli så bra som mulig. Likevel er det flere ting legen og pasienten må forholde seg til. Kan legemiddelet gi alvorlige bivirkninger? 

Vi mennesker er forskjellige, og noen kan få negative effekter av legemidler, som naboen tåler helt fint.

I en helt fersk studie, publisert i Lancet eBioMedicine, har vi sett på en alvorlig bivirkning, som rammer noen pasienter. I denne studien har vi nemlig sett på risikoen for hjerterytmeforstyrrelser ved bruk av det vanligste legemiddelet som brukes i behandling av depresjon og angst, nemlig escitalopram.

Før jeg skal forklare hva vi fant i studien vår, må vi dykke inn i kroppen og studere hvordan den livsnødvendige blodpumpen vår, altså hjertet, fungerer. Når hjertet pumper, så er det hjertemuskulaturen som trekker seg sammen slik at blodet sendes ut i årene våre og kan gi oksygen til hjernen, så vel som alle kroppens andre organer.

Celler med eget ledningssystem

Muskulaturen i hjertet er bygget opp av spesielle hjertemuskelceller som har sitt eget ledningssystem, slik at de skal samarbeide og trekke seg sammen til riktig tid. Heldigvis slipper vi å gjøre dette bevisst, muskelen trekker seg sammen og slapper av i en normalt jevn rytme, uten at vi trenger å tenke på det.

Hjertemuskelcellene danner selv impulsene som fører til at hele hjertet trekker seg sammen. Signalet starter i en liten del av hjertet, som vi kaller sinusknuten. Den ligger i høyre forkammer og har celler som spontant danner en elektrisk impuls med jevne mellomrom.

Dette skjer ved at det lekker natrium og kalsiumioner inn gjennom spesielle kanaler i sinusknutecellene, som gir endret spenning og danner en impuls. Denne impulsen fyker gjennom muskulaturen i forkamrene og etter en liten forsinkelse fortsetter den ned til hovedkamrene.

Hvis vi studerer EKG-signalet til en pasient, så kan vi se når dette skjer. Ser du på et bilde av et normalt EKG-signal, enten det er på en sykehusserie på TV, eller den skjematiske fremstillingen i denne artikkelen, så kan vi først ta for oss den lille P-bølgen.

Dette er det lille utslaget som kommer helt først i EKG-signalet og er et resultat av at signalet fra sinusknuten sprer seg gjennom forkamrene og aktiverer dem.

Når det elektriske signalet har kommet seg videre fra forkamrene og fyker gjennom muskulaturen i hovedkamrene, blir hjertemuskelcellene her aktivert. Dette ser vi som det store utslaget, QRS-komplekset, i EKG-signalet.

Det er nå hjertets hovedkammere trekker seg sammen og pumper blod ut i hovedpulsåren og lungearterien, noe vi er helt avhengige av for å leve.

Før en ny impuls oppstår i sinusknuten og sendes til hovedkamrene for at hjertet kan trekke seg sammen på nytt og pumpe blod ut i kroppen, er det viktig at den elektriske aktiviteten i hjertemuskelcellene normaliseres.

I EKG-et ser vi denne normaliseringen som T-bølgen, som følger et stykke etter det normalt spisse og høye QRS-komplekset og er mer avrundet i form.

Elektrisk kaos

Ofte er vi leger opptatt av hvor lang tid det går mellom QRS-komplekset og T-bølgen. Det er dette vi kaller QT-tiden. Grunnen til at dette tidsintervallet er viktig, er at det sier oss noe om hvor lang tid det tar før hjertecellene har normalisert seg etter å ha blitt elektrisk aktivert.

Hvis det skulle komme en ny elektrisk impuls, som treffer cellene, før de er normalisert, vil det kunne ha fatale følger. Det vi er redd for er elektrisk kaos og hjerterytmeforstyrrelse i hovedkammermuskulaturen. I verste fall får pasienten hjertestans.

Forlenget QT-tid er en utfordring ved flere medikamenter mot psykiske lidelser.

Det mest brukte av denne typen medikamenter i Norge er det antidepressive legemiddelet escitalopram. Etter en serie med tilfeller der pasienter som brukte høye doser av dette medikamentet fikk forlenget QT-tid og hjerterytmeforstyrrelser, gikk europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter ut og advarte mot å bruke mer enn 20 milligram escitalopram om dagen.

Disse anbefalingene støttes av at escitalopram øker dødelighetsrisikoen sammenlignet med andre lignende legemidler hos eldre pasienter. Likevel får 11 prosent av nordmenn over 65 år foreskrevet antidepressiva og rundt 35 prosent av disse bruker escitalopram.

Tidligere har forskere trodd at escitalopram kan være farlig hos noen, fordi legemiddelet blant annet omdannes til et stoff som heter didemetylcitalopram i leveren.

Didemetylcitalopram bedrer ikke symptomer på angst eller depresjon, men har tidligere blitt antatt å påvirke den elektrofysiologiske aktiviteten i hjertet, og mange har trodd at dette har kunnet forårsake hjerterytmeforstyrrelser.

Grunnen til at mange trodde dette, er at forskere for rundt 40 år siden ga legemiddelet til hunder.

Noen av hundene døde helt plutselig og når forskerne undersøkte blodet deres, fant de høye verdier av didemetylcitalopram. Derfor har mange trodd at dette stoffet også er farlig for mennesker.

Fant ingen farlige effekter

I vår studie fant vi derimot ingen farlige effekter av didemetylcitalopram, tvert imot. Når vi testet stoffet på hjerteceller som var dyrket fra humane stamceller, viste det seg at didemetylcitalopram var helt ufarlig for menneskehjerteceller.

Faktisk virket det som om det var legemiddelet i seg selv, altså escitalopram, som var mest farlig for hjertet. Jo mer av stoffet som var i kontakt med hjertecellene, jo større var endringene i den elektriske aktiviteten, og dermed faren for hjerterytmeforstyrrelser.

På grunn av aldersavhengig reduksjon av legemiddelnedbrytning så vi også at andelen pasienter som hadde blodkonsentrasjoner som ga fare for hjerterytmeforstyrrelse økte med alderen.

Særlig farlig synes det å være hvis eldre mennesker får store doser escitalopram. Heldigvis kan vi kontrollere hvor mye av stoffet som befinner seg i blodet med en enkel blodprøve.

Med økt kunnskap om hvem som står i fare for å få slike bivirkninger, mer fokus på overvåkning og å unngå høye legemiddelkonsentrasjoner i blodet, håper vi å kunne bidra til at denne typen behandling kan bli enda tryggere.

LES OGSÅ:

EPO: Dopingmiddel og kroppens medisin mot høydesyke

Slik ble verdens første vaksine til

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!