De med høy utdanning skiller seg ut på mengde alkohol og tidspunkt for drikkingen. De tar seg oftere et glass vin eller en øl midt i uken.
De med høy utdanning skiller seg ut på mengde alkohol og tidspunkt for drikkingen. De tar seg oftere et glass vin eller en øl midt i uken.

De med høy utdanning drikker mer enn de med lav utdanning. Likevel får de færre alkoholskader

Folk med høyere utdanning har stort sett bedre helsevaner enn folk med lavere utdanning, men ikke når det gjelder alkohol.

Menn drikker mer enn kvinner og eldre drikker oftere enn yngre. Og de fleste av oss drikker bare i helgene.

Dette kommer frem i en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.

Den viser også at folk med høy utdanning, drikker oftere enn de med lav utdanning.

Dette er et lite paradoks, ifølge forskerne, fordi høyt utdannede lever vanligvis sunnere liv enn lavt utdannede. Med altså et ett unntak – alkoholforbruket.

Hvorfor er det sånn?

Rike folk har bedre helse

Folk med såkalt høy sosioøkonomisk status, det vil si høy utdanning og inntekt, har bedre helse enn de med lav sosioøkonomisk status. De spiser sunnere mat og trener mer.

Høyt utdannede lever for eksempel lenger enn de som bare har grunnskole. De får også mer hjelp i helsevesenet.

En splitter ny undersøkelse fra SSB viser at unge mennesker og folk med høyere utdanning og inntekt er mye mer ute i naturen og driver friluftsliv enn enslige forsørgere og personer med lav utdanning og inntekt.

Så hvorfor drikker folk med høy sosioøkonomisk status så mye alkohol?

Ser ikke bruken av alkohol som et problem

Alle vet jo at for mye alkohol ikke er bra for oss. De nye nordiske kostholdsrådene går så langt som å anbefale null alkohol.

Det er fordi alkohol har flere ulike sider, forteller svenske forskere til Svenska Dagbladet. Dette gjelder nemlig også for svenskene, ifølge en ny rapport fra Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning.

Selv om alkohol er farlig, slik som røyking og dårlig kosthold, har det også noen sosiale elementer som folk opplever som veldig positive. Folk med høy utdanning antas å ha en livsstil som gjør at de oftere er i sammenhenger hvor alkohol er til stede.

Det har altså med den sosiale kulturen å gjøre, skal vi tro forskerne.

– I de velstående områdene av Oslo er nok folk opptatt av trening og sunn livsstil. De røyker ikke, men mange ser ikke bruken av alkohol som noe stort problem, sa rusforsker og professor Willy Pedersen til forskning.no i denne saken om at ungdom på vestkanten drikker mer enn ungdom på østkanten fra 2015.

Drikker på en mindre skadelig måte

Selv om folk med høy utdanning drikker mer og oftere, tar de generelt mindre skade av det enn folk med lav utdanning. Det viser både den svenske rapporten og den norske FHI-rapporten.

Jonas Landberg er studiedirektør ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Stockholms universitet. Han påpeker at internasjonal forskning viser at høyinntektstakere og de velutdannede drikker på en mindre skadelig måte.

– De som har det godt, håndterer alkoholens skadevirkninger bedre, sier han til Svenska Dagbladet.

– Alkoholrelatert dødelighet er tre til fire ganger høyere for lavt utdannede enn høyt utdannede selv om de inntar like mye alkohol, sier han.

Drikker mindre, men oftere

Elin Kristin Bye er forsker ved FHI og en av forskerne bak den nye rapporten til FHI.

Hun kaller dette paradokset for «Alcohol Harm Paradox». Det går ut på at selv om de med høy sosioøkonomisk status, drikker like mye eller mer enn de med lav sosioøkonomisk status, er alkoholskader mer vanlig blant de med lav status.

– En av årsakene kan være at de med lav sosioøkonomisk status har et mer risikofylt drikkemønster.

Det vil si at de drikker mye på en gang, og de oftere drikker sprit.

En annen årsak kan være at det er flere med lav sosioøkonomisk status som bor alene, noe som betyr at det sjelden blir påpekt at de faktisk drikker for mye. De opplever altså ingen uformell sosial kontroll, ifølge Bye.

I tillegg spiller den generelle helsen inn.

– I denne gruppen har flere dårligere helse i utgangspunktet, sier Bye.

Det er flere av dem som røyker og er overvektige, noe som gir større risiko for sykdom.

Jonas Landberg fra Stockholms universitet peker på en annen, vesentlig ting: De med høy sosioøkonomisk status ser ut til å være flinkere til å slutte med skadelige vaner, for eksempel drikking og røyking, før de blir alvorlig skadet eller syke. De kan lettere få hjelp og den omsorgen de trenger for å komme ut av risikobruken, sier han.

Elin Kristin Bye er sosiolog og forsker ved Folkehelseinsituttet. (Foto: FHI)
Elin Kristin Bye er sosiolog og forsker ved Folkehelseinsituttet. (Foto: FHI)

Hva er en alkoholskade?

Alkoholskader kan være både akutte og langsiktige.

Det kan for eksempel være fysiske skader etter ulykker, vold, trafikkuhell som skjer under sterk alkoholpåvirkning.

Og selvfølgelig alkoholforgiftning.

De langsiktige skadene som kommer av mer regelmessig bruk eller misbruk og kan være leversvikt, hjerte- og karsykdommer og for tidlig hjernealdring.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Ingeborg Margrete Rossow: Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol. Rapport fra FHI. Desember 2023.

Ulf Guttormsson: Självrapporterade alkoholvanor i Sverige 2004–2022. CAN Rapport 222. November 2023

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS