Det kan fort bli for mye av det gode under en drikkelek.
Det kan fort bli for mye av det gode under en drikkelek.

Vorspiel kan gjøre byturen både dyrere og fuktigere

Mange «vorser» for å gjøre kvelden billigere. Ofte kan det få motsatt effekt, forteller forsker.

Den norske drikkekulturen er kjent for å være litt brutal. Alt eller ingenting.

Og det bildet er ikke nødvendigvis helt borti natta. Nordmenn er nest best på vorspiel av alle land i verden, skrev Dagbladet i 2017.

Vi er også minst negative til å bli fyllesyke, viser en undersøkelse gjort på nordmenn, svensker, dansker og finner. NTB skrev om den tidligere i år.

Vi er imidlertid restriktive til at barn skal få med seg at de voksne er beruset. 91 prosent mener at det er feil.

Prat, drikking og hastverk til taxien

«Du snakker om det som har skjedd siden sist med noen venner før du går ut. Alle drikker, hører på musikk og stemningen er bra. En drosje kommer opp i innkjørselen – alle styrter resten av drinken og haster til bilen på vei til et sted hvor det blir mer å drikke».

Slik ser Kim M. Caudwell for seg gangen på et typisk vorspiel. Og selv om Caudwell er psykologiforsker ved Charles Darwin University i Australia, er det godt mulig du kjenner deg igjen i beskrivelsen.

Caudwell har skrevet et innlegg om det å drikke før den egentlige festen i The Conversation. Vi kaller det oftest vorspiel på norsk. Eller å «vorse».

Det er nok heller tvilsomt at du har tenkt så mye over hvorfor du «vorser» før bytur eller konsert. Det er vel bare logisk å varme opp litt for å oppnå lykkepromillen på en litt billigere måte?

– Ikke risikofritt

Helsepsykologene er nok litt annerledes. De ser på vorspielene som en kompleks adferd som må analyseres grundig.

Og i innlegget er Caudwell opptatt av å fortelle oss at vorspielet ikke er risikofritt.

For mange australiere er en viktig grunn til å ha et vorspiel rett og slett fordi man sparer penger på det, skriver forskeren. Det samme ser vi i Norge.

– Det er logisk at det har sammenheng med høyere alkoholpriser. Det har også noe med nordisk drikkekultur å gjøre, sa rusmiddelforsker ved FHI Astrid Skretting til Dagbladet i 2017.

Hun sa at den norske drikkekulturen kjennetegnes ved at vi drikker sjeldnere enn søreuropeerne.

– Men når man drikker, så drikker man mye. Konsumet per situasjon er høyere enn i andre land, men konsumet er ikke så høyt, sa Skretting.

En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Alcoholism: Clinical and Experimental Research i 2012 viste også at folk som var på vorspiel, drakk mer totalt den kvelden.

Et sosialt aspekt i tillegg til det økonomiske

Men det handler nok om mer enn bare penger, skriver Caudwell.

Det er trolig et sosialt aspekt også. Det er lettere å ta opp tråden med venner man ikke har sett på en stund i et roligere miljø med færre folk og mindre støy. Og hvis det er en person du har et spesielt godt øye til, kan vorspielet være en god start for å bli bedre kjent, poengterer han.

Caudwell har selv forsket på hva som har mest å si: pengesparing eller andre ting.

Pengesparing var den viktigste årsaken til vorspiel, men det gjorde også at deltakerne drakk mer.

Noen deltakere rapporterte dessuten om at de ikke sparte penger på vorspielet i det hele tatt.

– Selv om målet med å drikke før man drar ut er å holde totalinntaket av alkohol nede, er det vanskeligere å motstå å kjøpe en ny runde til fullere vi blir.

Vet du hvor mye du egentlig drikker?

Det virker i det hele tatt som at vorspiel virker mot sitt formål. Det får oss rett og slett til å drikke mer.

– En årsak kan være at vi drikker fortere på vorspiel enn når vi tar en pils på puben, skriver Caudwell.

Dette avhenger selvfølgelig av flere ting. Som hvem vi drikker sammen med og om det er drikkeleker involvert.

– I tillegg er folk ganske dårlige på å estimere hvor mye de faktisk drikker, skriver Caudwell.

– Det viktigste man kan gjøre på vorspiel er å holde et øye med hverandre og passe på at alle kommer seg videre til byen, har god tid og kommer seg hjem i tide, tipser han.

Hvorfor drikker vi?

Og samtidig som noen analyserer grunnene til at vi «vorser», finnes det et overordnet spørsmål:

Hvorfor drikker vi – i det hele tatt? I 2017 stilte forskning.no spørsmålet. En av dem som svarte, var zoolog Petter Bøckman.

– Europa har hatt noen fyllekuler uten sidestykke i løpet av de siste århundrene, sa Bøckman.

– På 1600-tallet var folk fulle fra de fylte 16 til de døde. Resultatet var at mange døde tidlig eller drakk seg fra gård og grunn. De fikk ikke barn.

Dagens europeere er derimot etterkommerne etter de som klarte å kontrollere drikkinga, fortalte Bøckman.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS