Mange norske fastleger tilbyr i dag en type e-konsultasjon. Da kan pasientene skrive til dem i fritekst. Slike tekstkonsultasjoner går rett til legens innboks.

– De eldre jeg har snakket med, verdsetter dette. Først og fremst fordi legekontoret ellers oppleves som utilgjengelig, sier forsker Eli Kristiansen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun har nylig publisert funn fra intervjuer med 16 brukere som alle var over 65 år. De var fornøyde med tjenesten. De opplevde at den hjalp dem å beherske helsa og sykdommene sine bedre i hverdagen.

Fant tjenesten selv

Eldre er den pasientgruppen som bruker e-konsultasjoner med fastlegen minst i Norge i dag. Samtidig er de den gruppen som oftest trenger helsehjelp.

– Jeg ønsket å forstå hvordan eldre bruker tjenesten. På den måten ville jeg lære hva vi kan gjøre så den blir tilgjengelig for flere, sier Kristiansen.

Hun er bekymret for lite informasjonen om tjenesten. Ingen hun intervjuet hadde fått informasjon om e-konsultasjoner. De hadde oppdaget muligheten selv. Typisk mens de var inne på nettet for å fornye resepter.

– Vi bør ikke fortsette å tilby en tjeneste uten å informere alle pasienter om at vi har den. Det går imot prinsippet om likeverdighet i helsetjenestene. For pasienter med lavere digital kompetanse er dette spesielt viktig, sier hun.

Sjokkimplementering

Å tilby e-konsultasjoner med tekst eller video har hele veien vært frivillig for fastlegene. Før korona-viruset traff landet vinteren 2020, utgjorde disse under tre prosent av alle konsultasjoner.

Kristiansen anslår at rundt 60 prosent av norske fastleger tilbyr tekstkonsultasjon i dag. Fremdeles er det altså ganske mange pasienter som ikke har dette tilbudet.

Helsedirektoratet så for seg en sakte oppbygging mot opptil 30 prosent i 2028, ifølge en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Isteden ble det sjokkimplementering som følge av pandemi og smittevern.

– I løpet av bare noen uker gikk bruken av e-konsultasjoner opp til over 30 prosent. Nivået holdt seg høyt etter pandemien også, forteller Kristiansen.

Frustrerende venting

Deltakerne i Kristiansens undersøkelse er oppgitte over den lange ventetiden på legekontorene. Spesielt når de prøver å ringe dit. Noen bruker også tekstkonsultasjon som en snarvei utenom helsesekretæren. Hen fungerer ellers som en slags portvakt på legekontoret.

Klaus Joakim Rørosgaard er 68 år og bruker tekstkonsultasjoner med sin fastlege. Han er ikke blant brukerne Kristiansen intervjuet i sin forskning, men forteller mye av det samme som dem.

– Når du må ty til telefon, så blir du satt i kø. Så blir du sittende der og vente, gjerne lenge. Det er enklere å bruke tekstkonsultasjon, sier han.

Rørosgaard bruker tjenesten først og fremst til å bestille legetime uten å måtte snakke med helsesekretær. Han er mer komfortabel med å kommunisere direkte med legen.

– Når du ringer legekontoret, må du først forklare hva som er problemet og hva du ønsker. Det er ikke bestandig så trivelig å diskutere med andre enn legen, sier han.

Får raskt svar

Brukerne Kristiansen har snakket med er vant til og forventer raske svar på tekstkonsultasjonene. De har erfart at de får svar i løpet av en dag.

– Jeg har inntrykk av at legene sjekker internett ofte, sier en 69 år gammel kvinne.

– Når du har skrevet det du ønsket, så får du svar ganske kjapt. Jeg har alltid fått svar samme dag, sier Rørosgaard.

Én av forskningsdeltagerne hadde til og med brukt tekstkonsultasjon i forbindelse med akutte spørsmål, siden han følte seg trygg på at han ville få rask respons.

Dette er det ingen garanti for. Lovverket pålegger legene å svare på tekstkonsultasjoner innen fem virkedager.

– Dersom et akutt helseproblem blir liggende i en innboks og vente, kan det være direkte helseskadelig, sier Kristiansen.

Forskyvning

En av forhåpningene har vært at e-konsultasjoner kan erstatte en andel av de fysiske legebesøkene. Dermed kan pressede fastleger spare tid. Man har sett for seg at pasientene skulle bruke tjenesten til å sende spørsmål.

Kristiansen intervjuet eldre brukere mot slutten av året i 2021. Da var tekstkonsultasjoner ofte et tillegg til turene til legekontoret for dem, heller enn en erstatning.

– For flere erstatter ikke tekstkonsultasjonen timen med legen. Den erstatter heller telefonen til legekontoret og avklaringen med helsesekretæren, forteller hun.

For eksempel kan det handle om at pasienten er usikker på om det er nødvendig å komme inn på legekontoret eller ikke. Det kan også handle om mindre viktige helsespørsmål.

– Dersom det er snakk om en forskyvning av arbeid fra helsesekretær til fastlege, er det ikke den beste bruken av ressursene, sier hun.

Forventer mer

Blant fastlegene selv har meningene rundt tekstkonsultasjoner vært delte. Flere har ment at tjenesten fører til mer, ikke mindre arbeidspress.

Børge Lønnebakke Norberg er en erfaren fastlege i Trondheim. Han forsker samtidig på e-konsultasjoner. Han er medforfatter på Kristiansens forskningsartikkel.

At legekontorene oppleves som utilgjengelige, henger sammen med en større samfunnsutvikling, understreker han. Både eldre og yngre pasienter forventer stadig mer av legene. Terskelen for å henvende seg til helsevesenet blir lavere.

– Dette er etter hvert godt dokumentert i forskningslitteraturen. Det stemmer dessuten med min erfaring fra klinisk praksis.

For en fastlegeordning i krise fører dette til en nedadgående spiral. Flere prøver å nå fastlegen, fastlegen blir mer overarbeidet, det blir vanskeligere å få både ordinær og akutt time – og legekontoret oppleves stadig mer utilgjengelig.

– Tekstkonsultasjoner kan oppleves som en snarvei forbi hele køen rett inn til legen. Jeg mener dette er et godt tilbud til pasientene i sjiktet mellom de som trenger akutt helsehjelp og de som trenger ordinære timer, men godt kan vente litt på grundig utredning, sier Norberg.

Var skeptisk

Norberg var skeptisk til tekstkonsultasjoner i starten, som mange andre av fastlegekollegene.

– Vi tenkte: «Skal alle pasienter få direkte tilgang til legen og kunne spørre om hva som helst når som helst? Om vi ikke var overarbeidet fra før, så blir vi det i hvert fall nå.»

Han mener de som fryktet misbruk, tok feil.

– Tjenesten har senket terskelen for å ta kontakt med helsevesenet enda mer. Samtidig har pasientene fått et bedre tilbud som blir veldig høyt verdsatt. De når legen sin raskt og får gode svar, sier han.

Spørsmål som helsevesenet klassifiserer som mindre viktige, kan nemlig være svært viktige for pasienten, fremhever Norberg.

– Ta for eksempel en pasient som lurer på om det er trygt å bruke ett medikament sammen med et annet. Vi må kanskje si «Dette snakket vi om sist, fikk du ikke med deg det?», men spørsmålet er lett for oss leger å gi betryggende svar på. Dermed får tjenesten stor verdi.

Kristiansens intervjuer viser at tekstkonsultasjoner også ga de eldre økt mulighet til å være aktivt involvert i egen helse. Det førte til økt mestring.

– Mange eldre har komplekse lidelser og en hverdag med sykdom. Da kan det føles godt å fyre av gårde et spørsmål og få rask avklaring uten å måtte sette opp en legetime, sier hun.

Kan bli dyrt

Kristiansens deltakere er ikke spesielt opptatte av kostnadene knyttet til tekstkonsultasjoner.

– Jeg tenker ikke så mye på prisen, sier også bruker Rørosgaard.

I dag er det samme takst for fysisk oppmøte på legens kontor som for konsultasjoner på tekst, video og telefon.

Verken Kristiansen eller Norberg har det endelige svaret på om de eldres bruk av tjenesten utgjør en god utnyttelse av helsevesenets ressurser. Her trengs det mer forskning, mener de.

– Selv om pasienten har frikort, er det viktig å være bevisst hvilke kostnader en tekstkonsultasjon medfører for samfunnet både i form av potensielle dobbelkonsultasjoner og refusjoner til legen, sier Kristiansen.

Referanse:

Eli Kristiansen mfl.: Older patients’ experiences of access to and use of e-consultations with the general practitioner in Norway: an interview study, Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2023. Doi.org/10.1080/02813432.2022.2161307

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER