– Er det noe vi vet, så er det at dårlig søvn er ødeleggende for immunsystemet, sier prosjektleder Charlotte Boccara ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Et par måneder før koronakrisen hadde hun gått i gang med et forskningsprosjekt om sammenhengen mellom søvn og utviklingslidelser. Dette er en type lidelser som hemmer den naturlige utviklingen hos barn og unge som for eksempel ADHD og lærevansker.

I prosjektet spør hun seg: Hvorfor må barn sove? Hva skjer i hjernene deres som er så viktig mens de sover?

– Jeg har vært opptatt av søvnforskning siden jeg var 16, sier forskeren.

Når prosjektet kommer ordentlig i gang igjen etter korona-situasjonen, skal hun kombinere kunnskap fra nevrobiologi, nevrologi og søvnforskning.

Søvn som forebygger

Det har vært en dramatisk økning i kronisk søvnmangel blant barn og unge det siste tiåret.

Samtidig har antallet med lærevansker eller andre nevrologiske utviklingslidelser som dysleksi, ADHD og Asbergers økt. Hun håper på å kunne bidra til mer kunnskap om sammenhengen mellom de to tendensene.

– En av mine hypoteser er at søvn kan være del av årsaken til økningen av lærevansker. Og dermed kan søvn være del av behandlingen og forebyggingen av slike utviklingssvekkelser, sier hun.

Søvn og hjernekraft

At dårlig søvnkvalitet ikke bare påvirker prestasjoner, men også fremtidig psykisk og fysisk helse har kommet frem i flere nylige studier.

En tysk forskergruppe tok utgangspunkt i at mennesker med milde kognitive svekkelser har større risiko for å få demenssykdommer. I undersøkelsen av 1900 mennesker fant de en tydelig sammenheng mellom de som opplevde dårlig søvnkvalitet og de som viste svekkelser i kognitive tester.

Og derfor er det naturlig å anta at søvnkvalitet kan være med å forebygge demens.

Samtidig har en kinesisk studie sett på sammenhengen mellom søvnproblemer og psykiatriske og kognitive problemer.

De fant at barn med dårlig søvn og depressive lidelser hadde forverret sin situasjon etter ett år.

Søvnsulten må mettes

Søvn er altså et grunnleggende behov, som mat og vann, konstaterer Boccara.

Trøtthet likner på sult og tørste. Den er et sug som er avhengig av å bli balansert. I løpet av den våkne tiden på døgnet bygger vi opp et «søvnpress». Hvis du går lenge uten søvn, sover du lenger når du først krasjer.

– Det er mer bevis for at søvnen er lokal. En av hypotesene er at det bygger seg opp søvnpress i deler av hjernen. Og at de delene noen ganger «faller i søvn» mens du er våken. Men denne balanseringen av søvn i hjernen er viktig for barn i utvikling. Alle som har barn, ser dette hver dag. Men vi vet ikke hvorfor, sier hun.

En ting er å undersøke dette psykologisk og kognitivt. Det er mye mer komplisert å undersøke hva som faktisk foregår inne i hjernen mens vi sover. Da er forskeren avhengig av forsøksdyr.

– Jeg ser på elektriske svingninger i hjernen mens man sover. Hvordan det nevrologiske nettverket blir koblet opp. Hvordan de forskjellige delene av hjernen snakker sammen, hvilke deler som blir engasjert, og hvilke deler som blir utelatt.

– Kan det være at hjernen rydder opp i hvilke koplinger som må styrkes, og hvilke som ikke er nødvendig mens barn og unge sover?

– Det er mulig, men vi har ingen klare bevis. Dette er akkurat slike ting jeg har lyst til å utforske, sier hun.

Dyp infoutveksling

Ved hjelp av ultratynne elektrotråder i hjernen på forsøksdyr skal hun registrere aktivitet under søvn og våken tilstand – en metode hun lærte som ph.d.-stipendiat hos hjerneforskerne May-Britt og Edvard Mosers laboratorium ved NTNU.

– Det man ser i den dypeste delen av søvnen er at hjerneaktiveteten i forskjellige deler av hjernen går saktere og synkroniseres. I denne delen av søvnen er hjernen i en slags hyperkommuniserende tilstand, uten noe input fra verden utenfra. I motsetning til REM-søvnen. Da likner aktiviteten mer på våken tilstand, bare at kroppen og musklene er paralysert, sier hun.

– Hjernen hindrer kroppen i å leve ut det den drømmer, heldigvis, sier forskeren som seinere i studien skal forsøke å manipulere noe av det som skjer mens forsøksdyrene sover og se hvordan det påvirker utviklingen i hjernen.

– Målet er at resultatene fra forskningen min skal kunne forbedre livet til unge mennesker med utviklingsproblemer i hjernen. Jeg tror at barn og unge med ADHD og lærevansker kan ha nytte av søvnbehandling. Kunnskap om dette kan gi bedre grunnlag for alle som arbeider for å gi oss bedre søvnvaner, sier hun.

Referanser:

Christian Brachem mfl.: Associations between self-reported sleep characteristics and incident mild cognitive impairment: The Heinz Nixdorf Recall Cohort Study. Nature, 2020.

Wei Cheng mfl.: Sleep duration, brain structure, and psychiatric and cognitive problems in children. Molecular Psychiatry, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41380-020-0663-2

Bingqian Zhu mfl.: Effects of sleep restriction on metabolism-related parameters in healthy adults: A comprehensive review and meta-analysis of randomized controlled trials. Review Sleep Med Rev, 2019. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.smrv.2019.02.002

Drew Dawson og Kathryn Reid: Fatigue, alcohol and performance impairment. Nature, 1997. Doi.org/10.1038/40775

Louis Faust mfl.: Deviations from normal bedtimes are associated with short-term increases in resting heart rate. npj Digital Medicine, 2020. Doi.org/10.1038/s41746-020-0250-6

Despoina Manousaki mfl.: Tune out and turn in: the influence of television viewing and sleep on lipid profiles in children. International Journal of Obesity, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41366-020-0527-5

Om søvn i Store medisinske leksikon

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har immunsystemet å gjøre med psykiske lidelser?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har jordskjelv, kaffefiltre og lungene dine til felles?

• 

  Kristopher Schau møter sol-forskere: Hvor nærme tør vi egentlig gå før alt smelter?

• 

  Kristopher Schau møter KI-forskere: Er kunstig intelligens fortellingenes fremtid?

• 

  Kristopher Schau spør forskerne: ­Hva gjør en planet egnet for liv?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan dyrking av menneskelige organer revolusjonere medisinsk forskning?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.