Ingen snarvei til privat kapital

Verdikjeden kan være lang som onde år. Det krever is magen, ofte mange årsverk og enda flere titalls millioner kroner, før man kan se fruktene av kommersiell forskningsbasert nyskapning. Mange gründere møter veggen underveis og tenker at påfyll av kapital må være løsningen.

Men det nytter ikke å banke på hos investorene før man har gjort en solid hjemmelekse. Det holder ikke å ha en god idé. Man må også kunne vise at den har en plass i markedet.

Når er det interessant for deg å investere i forskning? Vi spør Terje Mikalsen. Gjennom investeringsselskapet Venturos har han plassert penger i et stort spekter av bedrifter hvor kunnskap og forskning er avgjørende ressurser for om de lykkes eller ikke.

- Vi investerer ikke direkte i forskning, men gjennom de ulike bedriftene hvor vi har eierinteresser. Vi har fokus på IT, materialteknologi og miljøteknologi. Bedriftene kan være i svært ulik fase når det gjelder forskning og utvikling (FoU), sier Mikalsen.

Høy risiko

Venturekapitalmarkedet har forandret seg vesentlig de siste årene, mener han. Nå skal alle være med på høstingsfasen, det vil si etter at det er bevist at produktet selger, uten å ville ta sin del av risikoen ved etablering og tidligfase.

- Noen krever til og med at bedriften skal ha positiv kontantstrøm. Hvis de skal gå inn tidligere, må betingelsene være umåtelig gunstige med lav pris pluss beskyttelse mot nedsiden og store ekstra opsjoner i oppsiden.

- Det betyr at hvis en ny bedrift må skaffe kapital underveis i utviklingsfasen, noe som vanligvis skjer fordi prosjektet var vanskeligere enn forutsatt, vil de tidligere eierne bli meget sterkt utvannet.

- Resultatet er at risikoen ved å gi fødselshjelp blir mye høyere enn før, og det gjør det mindre aktuelt enn tidligere å investere i bedrifter basert på teknologisk forskning i tidlig fase, med mindre rammebetingelsene forbedres vesentlig, sier Mikalsen.

Han legger til at dette også ser ut til å gjelde også for våre aller største bedrifter.

- De satser lite på forskning som prosent av omsetningen, og de forsker mer på kostnadsreduksjoner enn på nyskaping.

Krav til bedrift

- Hva forventer du - eller krever du - av en bedrift som tar kontakt og ber om penger?

- Bedriften må med stor margin kunne vise at den kapitalen man satser på å få inn, vil kunne bære bedriften helt frem til at de moderne “venture-selskapene” vil kunne komme inn i bildet med kapital til markeds- og forretningsutvikling.

- Vår investering vil være betinget av at hele det nødvendige beløpet er fast kommitert (dvs. at det er gitt bindende utsagn om utbetaling, red. anm.) - selv om utbetaling kan komme etappevis avhengig av krav til flere delmål som må nås under veis.

Når kravene stilles så høyt, er det ikke nødvendig at store og detaljerte forretningsplaner er utarbeidet på forhånd, mener Mikalsen. De vil likevel som oftest være mer preget av dataprogrammene som er benyttet, enn av kvaliteten på de forutsetninger som det hele bygger på.

Det sentrale er at ideen må være så god, og marginene så store i forhold til konkurrerende løsninger, at suksessen synes sikret, forutsatt at man makter å levere produktet som forutsatt.

- Med slike krav, er det få som slipper gjennom.

- En annen sak er at vi i noen tilfeller kan hjelpe gründere både økonomisk og kompetansemessig med å få frem det materialet som trengs for å kvalifisere til en første runde, men da er det snakk om små beløp.

Motiver for investering

- Hva er dine viktigste motiver for å støtte forskningsbaserte virksomheter?

- Jeg vet av erfaring at man kan få meget store gevinster hvis ideene er gode nok. Dessuten er det alltid tilfredsstillende å skape noe nytt, kanskje særlig hvis mange tviler på om det er mulig.

- Man kan selvsagt oppnå det samme på annen måte enn via forskningsbaserte virksomheter. Mine valg er utvilsomt også påvirket av min egen kompetanse og erfaring fra tidligere investeringer, sier Mikalsen.

Verdier og varige spor

- For oss i Ferd Venture er forskningsbaserte virksomheter interessante siden vi kontinuerlig søker etter investeringsmuligheter i små og nye teknologiselskaper.

- Motivene våre for å investere i forskningsbaserte virksomheter er å oppnå høy avkastning gjennom å skape varige verdier og sette tydelige spor, forteller lederen for Ferd Venture, Erik Fausa Olsen.

Ferd eies av Johan H. Andresen jr. og tilbyr risikokapital og strategisk kompetanse til vekstbedrifter med unik teknologi og internasjonalt potensial, primært innenfor IKT, energi og medisinsk teknologi.

- Vi har etablert investeringskriterier som alle investeringsmuligheter blir vurdert opp mot. Ett meget viktig kriterium er at selskapet har utviklet en unik eller proprietær teknologi med en klar kundeverdi og som er overlegent alternative løsninger i markedet.

- For øvrig må produktmarginene være høye og markedspotensialet meget stort slik at det er mulig å få en avkastning på investeringen som står i stil med risikoen forbundet med å utvikle selskapet, sier Olsen.

- For at Ferd Venture skal være interessert i å investere i forskningsbasert teknologi er det videre en klar fordel at selskapet har en eller flere betalende pilotkunder og som representerer en kommersiell validering av den utviklede teknologien.

Utover dette forventer Ferd at det er en viss organisasjon bygget opp rundt selskapet i tillegg til at den sentrale gründeren/oppfinneren fortsatt er aktiv.

Det er videre viktig å demonstrere at selskapet har en gjennomtenkt kommersialiseringsplan og at man kan sannsynliggjøre en forretningsmodell som er håndterlig og skalerbar.

- Alt dette må være grundig dokumentert i en forretningsplan, sier Olsen.