Vinglassene har blitt større siden 1700-tallet. Det har forbruket av vin også. Men henger det sammen? (Illustrasjonsfoto: Lorenz Timm / Shutterstock / NTB scanpix)

Vinglass har blitt kjempestore

Et gjennomsnittlig vinglass rommer i dag sju ganger så mye som på 1700-tallet, ifølge en britisk studie.

Verdens befolkning drikker mye. Særlig den delen som holder til i de nordlige strøkene av kloden.

Ifølge WHOs tall fra 2005 går det ei bred skive av fyll fra Beringstredet i øst til Beringstredet i vest. Og et av landene med temmelig mange ukentlige enheter på samvittigheten, er Storbritannia.  

Da er det kanskje ikke så rart at nettopp britiske forskere prøver å utforske alle sider ved sitt eget alkoholkonsum. For eksempel hva størrelsen på vinglasset har å si.

Tidligere undersøkelser har jo pekt mot at størrelsen på tallerkenen påvirker hvor mye vi spiser. Og tall fra de britiske myndighetene viser at ganske mye av økningen i øyfolkets alkoholkonsum, ble hentet i vinhylla.  

Så hvordan har glasstørrelsen utviklet seg igjennom årene?

Zorana Zupan og kollegaene hennes fra University of Cambridge spadde opp glass helt tilbake til 1700-tallet for å finne svar.

Under en desiliter

Etter grundig gjennomgang av volumet i glass fra museer, kongelige samlinger, historiske innkjøpskataloger og moderne butikker, var konklusjonen klar:

Dagens vinglass er gjennomsnittlig sju ganger så store som det typiske stettglasset fra 1700-tallet. De antikke glassene rommet gjennomsnittlig 0,66 desiliter – knapt et fingerbøl i vår målestokk – mens moderne glass har plass til nesten 4,5 desiliter.

Og det er særlig i de siste tiåra at volumet har økt voldsomt. Kartleggingen viser at glassene blir jevnt større igjennom 1700- og 1800-tallet og fram mot midten av 1900-tallet. Men fra 1980 tar det helt av. Etter det dobles størrelsen på glasset på bare et par tiår.

Forskerne har målt volumet på 411 vinglass fra ulike tidspunkter mellom 1700 til i dag. Her ser du resultatet. (Illustrasjon: BMJ Publishing group Ltd.)

Ukjent sammenheng

Hva dette har å si for drikkinga, er derimot en annen sak.

Det er jo mulig at større glass fører til mer pjalling. Men forskerne innrømmer at de ikke har noe som helst bevis for at er slik. Eller for at vinkonsumet ville gått ned dersom folk måtte nøye seg med mindre glass.

Britene har tross alt klart å få til noen episke epoker av fyll selv da vinglassene var bitte små. Det går jo som kjent an å forsyne seg flere ganger. For ikke å snakke om hva man kan utrette med små glass med brennevin.

Dessuten viser nye tall fra Office of National Statistics at britene har drukket stadig mindre helt siden 2005.

Likevel kan det altså være en ide at folk er klar over hvor digre glassene faktisk er blitt, skriver Zupan og co i BMJs tullete julenummer.

Og kanskje å regulere glasstørrelsen på utesteder?

Men ikke før i januar, advarer forskerne. Da er folk kanskje litt mer mottagelige for den slags budskap.  

Referanse:

Z. Zupan, A. E. M. Phil, D. L. Couturier, T. M. Marteau, Wine glass size in England from 1700 to 2017: a measure of our time, BMJ, desember 2017.

Powered by Labrador CMS