Tidligere denne uken meldte Veterinærinstituttet og Mattilsynet at nodaviruset, som tidligere har rammet yngel av både kveite og piggvar i Norge, for første gang er blitt påvist i norsk oppdrettstorsk.

Viruset kan gi sykdommen viral nervevevsnekrose (VNN) hos den fisken som blir smittet, og resultatet kan bli nedsatt appetitt og høy dødelighet.

Ny forskning ved Fiskeriforskning har imidlertid gitt mer kunnskap om sykdommen. Forskerne håper dette kan være starten på en ny smittemodell som kan bli et nyttig verktøy i arbeidet med å gjøre fisken mer motstandsdyktig.

Yngel mest utsatt

Sammen med blant andre ingeniør Saskia Mennen har seniorforsker Ann-Inger Sommer i flere år studert infeksjon av nodavirus i kveite, flekksteinbit og torsk.

Sommer forteller at hos torsken, som hos de andre fiskeartene, er det yngelen som er aller mest utsatt for sykdommen etter smitte gjennom vannet.

I forsøk har de vist at den minste torskeyngelen ble syk etter smitte med et nodavirus fra norsk oppdrettskveite. I løpet av forsøksperioden på to måneder døde 56 prosent av torskeyngelen som veide 0,5 gram da den ble smittet via vannet.

På den andre siden døde ikke den større yngelen, som veide 5 gram, av smitte gjennom vann. I denne gruppen døde derimot 35 prosent av VNN da den ble smittet ved at viruset ble injisert inn i fisken.

Høy temperatur gir høyere dødelighet

De siste forsøkene viser også at når temperaturen i vannet går opp, så øker dødeligheten markert hos den fisken som er smittet av viruset.

Småfisk på fem gram, som ble smittet ved injeksjon av viruset, hadde for eksempel opp mot 60 prosent dødelighet i vann som holdt rundt 15 grader. I kjøligere vann var dødeligheten mye lavere.

- Forsøkene viser at den smittede torsken er langt mer utsatt for å dø av nodaviruset, dersom temperaturen i vannet går opp, forteller Sommer.

Så hva kan man gjøre for å hindre at dette viruset blir et stort problem for satsingen på oppdrett av torsk?

Smittemodeller i kampen mot sykdom

Forskningsresultatene ved Fiskeriforskning er starten på en smittemodell for sykdommen VNN hos torsk, på linje med den modellen forskere ved instituttet har laget for IPN-sykdom hos laks.

For eksempel kan en slik smittemodell hjelpe forskerne til å lage en vaksine mot VNN hos torsk. Den kan også brukes i torskeavlsprogrammet for å velge ut de torskefamiliene som arvemessig er mest motstandsdyktige mot sykdommen.

- Modellen vil også, når den er ferdig, kunne hjelpe oss til å finne ut hvordan torsken har det best mulig under oppdrett. En fisk som trives godt har nemlig også bedre immunforsvar, sier Ann-Inger Sommer.

Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Fiskeriforskning.