- Forbausende, sier prorektor ved UiB, Anne Gro Vea Salvanes (bildet), som har sittet i referansegruppen for utvalget som har utarbeidet strategiplanen.

Utkastet ble oversendt Kunnskapsdepartementet i begynnelsen av oktober, men en foreløpig skisse ble oversendt allerede i vår.

Begrunnelsene for de sterke anbefalingene om å satse mer på grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi burde derfor være godt kjent i regjeringslokalene. Likevel er få av anbefalingene fulgt opp.

- Regjeringen øker midlene til Forskningsrådet noe, men disse er foreslått fordelt litt til hver av de tematiske satsingene, og vi kan ikke se annet enn at det satses fint lite på frie prosjekter og grunnforskning i MNT-fagene. Dette er stikk i strid med forskningsmeldingen og Soria-Moria erklæringen, sier Salvanes.

Det ferdige utkastet ble overlevert Kunnskapsminister Øystein Djupedal onsdag 4. oktober.

Langsiktig

Prorektoren velger å være optimist på tross av det nedslående forslaget til statsbudsjett.

- Det har vært veldig lærerikt å arbeide med denne nasjonale strategien og det har vært et møysommelig arbeid. Alle aktuelle fagmiljøer er tatt med i drøftingene. Forskningspolitikk er langsiktig arbeid og jeg håper at vi vil få bedre uttelling for de uttrykte behovene framover, sier hun.

- Har myndighetene rett og slett ikke forstått hvor viktig grunnforskning er?

- Jeg trodde de hadde forstått det nå, særlig siden det var myndighetenes forslag å lage denne strategiplanen fordi det har vært en underfinansiering når det gjelder forskning på disse feltene de seinere årene, sier Salvanes.

- Vi må tydeligvis bli enda flinkere til å synliggjøre behovene - og ikke minst hvorfor det er viktig at norske forskningsmiljøer også bidrar til grunnforskning i MNT-fagene- og gjenta dem mange nok ganger, foreslår hun.

Prorektoren mener grunnforskning innen disiplinene er fundamentet for all tematisk, så vel som næringsrettet forskning.

- Dersom det ikke investeres langsiktig i grunnforskning, vil dette på sikt gå utover kvaliteten i tematisk og næringsrettet forskning. Erfaring fra utlandet viser at nysgjerrighetsdreven forskning på universitetene er den beste investeringen i samfunns- og velstandsutviklingen, hevder hun.