Nå jobber forskerne med å øke kvaliteten på plantene ytterligere, blant annet ved å gjøre dem bedre i stand til å tåle stresspåvrikning. En ønsker også å utvikle miljøvennlige metoder for kontroll av skadedyr og å fremstille virusresistente sorter.

- Ulike metoder innen molekylær- og genteknologi er viktige verktøy i denne forskningen, for eksempel for å gjøre planter mindre følsomme for etylengass, et plantehormon som bl.a. forårsaker aldring og blomsterknoppfall, sier professor Roar Moe ved Institutt for plantefag på Norges landbrukshøgskole (NLH).

Moe leder et stort forskningsprogram der målet er å utvikle metoder for forbedring av kvaliteten i prydplanter. Med seg i arbeidet har Moe førsteamanuensis Trine Hvoslef-Eide fra NLH og forskerne Dag-Ragnar Blystad og Nina Svae Johansen ved Planteforsk.

- Gjennom studier av den mye brukte modellplanten i genteknologien, våreskrinneblom (Arabidopsis thaliana), er det isolert flere gener som regulerer produksjon og/eller følsomhet av etylen i planter. Ved hjelp av genteknologi kan man derfor overføre ett eller flere av disse genene til etylenfølsomme planter, sier Roar Moe.

Holdbare plantesorter

- Et av målene med forskningen er å fremstille plantesorter som ikke mister blomster knopper eller bladene for fort. På den måten får forbrukerne holdbare plantesorter som utvikler knoppene til blomster, og beholder blomstene og bladene på plantene selv under dårlige lysforhold hos forbrukeren eller ved stresspåvirkninger under transport og omsetning av plantene.

Biologisk skadedyrkontroll

Videre ønsker forskerne å få fram planter med flere sideskudd ved overføring av et viruslignende stoff som heter fytoplasma fra planter med gode brytingsegenskaper. Dette er særlig viktig i julestjerneproduksjonen, og grunnleggende forskningsresultater i dette planteslaget kan trolig overføres til andre planteslag slik at disse blir robuste og blomsterrike hos forbrukeren. På den måten blir plantene kraftige og med flere blomster.

Et annet mål er å unngå at planter blir smittet av virus, for eksempel gjennom insekter. I stedet for å bruke kjemikalier som bekjemper insektene, ønsker forskerne biologisk kontroll av skadedyr. De må finne en predator, dvs. et annet insekt som spiser de insekter som ødelegger planten. Den enes død er den annens brød, slik er jo naturen.

Økonomisk betydning

De siste ti årene har det vært økt produksjon og salg av prydplanter, dvs. avskårne blomster, potteplanter og utplantingsplanter. Kjøp og salg av prydplanter utgjør ca 50% av verdiskapningen i det vi kaller hagebruksnæringen, som er produksjon av frukt, bær, grønnsaker, grøntanleggsplanter og blomster. Det betyr at forskning innen dette fagfeltet kan få stor økonomisk betydning for næringen.

- Økt omsetning skyldes blant annet at vi gjennom mange år har forsket på kvalitetsforedring og effektiv produksjon av prydplanter. Våre forskningsresultater følges derfor med interesse av næringen, sier Roar Moe.