Annonse

Kronikk: Norge i rommet

Norge en liten nasjon, men er likevel ganske aktive i rommet og deltar i en lang rekke prosjekter. Disse har imidlertid handlet om ubemannede prosjekter. - Skal nordmenn selv ta steget ut i rommet? spør Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fremtidig romheis. (Foto: (Illustrasjon: NASA MSFC, Artist Pat Rawling))

De neste tiårene vil utvilsomt by på en spektakulær og spennende utvikling av romvirksomhet. En lang rekke prosjekter og konsepter er under forberedelse:

Baser på Månen, bemannede ferder til Mars, bemannede ferder til asteroider og etter hvert trolig romheiser. En rekke private prosjekter vil åpne for romturisme og annen kommersiell aktivitet i rommet. Dersom systemer av romheiser kommer i drift, vil de forenkle romvirksomhet dramatisk og dessuten senke kostnadene svært kraftig. Romturisme kan bli alminneliggjort.

Som mange har påpekt, er Norge veldig gode på de få satsningsområdene innenfor romforskning. Deltagelse i European Space Agency (ESA) har vært en viktig forutsetning for dette, men for videre forskning – også innenfor andre områder – er det av stor betydning at Norge blir medlem av European Southern Observatory (ESO) og får tilgang på både teleskopressurser, andre ressurser og dessuten blir motivert til å gjøre større innsats både på forskning, teknologisk utvikling og utdanning.

Erfaring fra oljeteknologi

På samme måte som ferdene til Månen på 1960- og 1970-tallet bidro sterkt til en kraftig teknologiutvikling og sterkt øket interesse for realfag, vil innsatsen som nå er i ferd med å begynne endre teknologi og samfunn betydelig. Men det også behov for betydelig flere astronauter. Og der bør Norge og nordmenn delta!

Dette bør delvis skje gjennom deltagelsen i ESA og dens samarbeidsprosjekter og delvis gjennom private prosjekter. Det er viktig å utnytte Norges sterke sider: høyteknologi, materialkunnskap og kunnskap og erfaring fra oljevirksomheten som kan benyttes for utforskning av andre himmellegemer og til for eksempel å drive gruvevirksomhet på asteroider. Deltagelse i fremtidige bemannede programmer for utforskning og utnytting av ressurser i rommet er svært viktig for å sikre at Norge blir med på teknologisk utvikling og dessuten kan anvende våre eksisterende teknologiske fortrinn, fra for eksempel oljeindustrien, på områder som vil bli mye viktigere enn oljeutvinning.

Deltakelse på månebaser

Oppbyggingen av baser på Månen vil være et viktig springbrett for videre erobringer i Solsystemet siden Månens lave tyngdekraft gjør det enklere, billigere og ikke minst raskere å sende romfartøyer til asteroider, Mars og månene rundt de store gassplanetene. Det er antagelig da det virkelige romtoget går som bestemmer hvilke nasjoner som skal være store romnasjoner de neste 100 årene. 

Følgelig er det viktig at Norge og norske bedrifter deltar når oppbyggingen av basene har kommet i gang.

Flere norske astronauter

Bygging av bæreraketter for bemannede ferder har ikke Norge kompetanse på og det bør heller ikke være noe satsingsfelt. Men bemannet deltagelse på disse fergene mellom Jorden og Månen og eventuelt andre, større rombaser bør absolutt være et mål – for at vi skal benytte våre fortrinn i utforskningen og utnytting av ressursene i rommet.

Det er utvilsomt en vekselvirkning mellom deltagelse i romforskning og romfart og den teknologiske innsatsen som gjøres innen disse områdene. Både utdanningssektoren, teknologiske bedrifter og ikke minst forskning vil nyte veldig godt av sterkere norsk deltagere. Internasjonalt foregår det veldig mye romforskning som er ekstremt viktig og spennende, men som Norge dessverre ikke deltar i.

Powered by Labrador CMS