Varzuga er en tradisjonell russisk landsby på Terkysten av Kvitsjøen på Kolahalvøya. Her har Margje Post ved Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø studert særegne trekk ved den lokale dialekt, slik den blir snakket av de eldste innbyggerne.

Margje Post disputerte nylig for sin doktorgrad. Hennes studier har vært en del av et større prosjekt ved Universtitetet i Tromsø, der forskere og hovedfagsstudenter har «jaktet» de på russiske dialekter på Kolahalvøya.

Lav status

I et land der dialekter har lav status og alle som vil ha respekt snakker ifølge normalen, må man på landsbygda og få de eldste beboerne i tale for å høre dialekter i bruk. Feltarbeidet vakte såpass mye oppmerksomhet at til og med et TV-team fra Murmansk kom for å intervjue dem.

Ved russiske universiteter er dialektologi, læren om dialekter, et uvanlig emne å undervise i, men ved Russisk institutt ved Universitetet i Tromsø har emnet vakt stor entusiasme og interesse.

Margje Post har vært en del av denne entusiasmen. Hun har samlet inn mange verdifulle opptak av et talemål og en kultur som er i ferd med å forsvinne. Hennes informanter fortalte om sin tradisjonelle levemåte med blant annet fiske og reinsdrift. Disse dataene kan være til nytte for framtidig forskning.

Dårlig beskrevet

Dialektene fra Kolahalvøya har vært dårlig beskrevet, og området er ikke med i de store dialektgeografiske prosjektene, Det russiske dialektatlas og Det almenslaviske lingvistiske atlas.

Undersøkelsen viser at dialekten har en del lånord fra nabospråkene finsk og karelsk, særlig på noen semantiske områder som er betinget av beliggenheten. Det gjelder for eksempel fiske, naturbetegnelser og reinsdrift.

Ellers passer dialekten godt inn i det russiske dialektlandskapet, med sine typiske nordlige og nordvestlige trekk.

Hovedemnet for undersøkelsen har vært en liten pragmatisk partikkel, dak, som blir hyppig brukt over store deler av Nord-Russland. Pragmatiske partikler er småord som forbinder en ytring med konteksten. Eksempler fra norsk er jo, så og altså.

Dak

Analysen har gitt en bedre forståelse av ordet dak og illustrerer hva pragmatiske partikler kan brukes til.

Undersøkelsen er nyskapende ved at teorier om informasjonsstruktur og prosodisk analyse er blitt anvendt på spontant talemål og at vestlig partikkelforskning er brukt på russiske dialekter. Undersøkelsen er dermed et bidrag ikke bare til russisk dialektologi, men også til bl.a. partikkelforskning og forskning av spontan tale generelt.

Margje Posts doktoravhandling heter “The Northern Russian pragmatic particle dak in the dialect of Varzuga (Kola Peninsula): An information structuring device in informal spontaneous speech”.