Den omtales gjerne som selveste indrefileten i byen, den gamle verftstomta i Tromsø. Planene for området har versert i kommunen i årevis og skulle svare på voksesmertene i Tromsø. 

Men selv om arkitekttegningene ligger klare og frister med både sjøutsikt, grøntområder og bryggeleiligheter, så er ikke alle brikkene på plass.

Dette er et typisk eksempel på det Torill Nyseth kaller flytende planlegging, både i positiv og negativ forstand.

Nyseth er professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging på UiT, og har publisert en vitenskapelig artikkel om flytende planlegging. Artikkelen har vakt interesse langt utover landets grenser. 

- Utfordringene i Tromsø er ikke spesielt annerledes enn i andre deler av verden hvor byer vokser fort. Det kan for eksempel være problemer med å få lagt til rette for nok boliger, eller å se hva byen er best tjent med – kjøpesenter utenfor sentrum eller et aktivt sentrum. Men i Tromsø har utfordringene vært veldig synlige og de har blitt jobbet mye med, sier hun.

En balansekunst

Det hele startet på midten av 1990-tallet, da kommunen startet arbeidet med en ny sentrumsplan. 

Men byplanlegging er komplekst, det må tas mange hensyn.

- Det kan for eksempel være at sterke næringsinteresser utfordrer behovet for grøntarealer, effektiv transport, ønsket om å ivareta en byfasade og verneverdige bygg, Men det kan også handle om å ha et overordnet miljøperspektiv og å se byutvikling som tilrettelegging for god folkehelse, forteller Nyseth.
 

- De som planlegger forsøker å tenke langsiktig, men samtidig blir rammefaktorene forandret hele tiden ved at det stadig dukker opp nye prosjekter med nye aktører. Og politikerne har ofte kun et fireårsperspektiv i det de gjør, sier Nyseth.

Det hele blir en flytende prosess, med stadig nye og kompliserende brikker, som skal finne sin plass.  

- Å ivareta hensynet til fleksibilitet, håndtere mange aktører med ulike interesser og samtidig ha hendene på rattet i planprosessen er en vanskelig balansekunst, sier Nyseth. 

Havari og ny start

Offentlig planlegging blir enda mer komplisert når stadig mer planlegging utføres av offentlige aksjeselskaper eller private virksomheter. Da får ikke offentligheten innsikt i prosessene før prosjektene er i ferd med å bli satt ut i livet, og politikerne er kun med på å godkjenne sluttresultatet.

- Den flytende planleggingen blir lukket og markedsstyrt, og hvem sitter da med ansvaret for å kvalitetssikre prosessene eller for sluttresultatet om prosjektet havarerer? spør Nyseth.

I Tromsø havarerte prosjektet som skulle sette fart på sentrumsutviklingen, noe Nyseth bruker som eksempel i sin egen forskning. 

Samtidig påpeker hun at havariet også utløste kreative og inkluderende prosesser.

- I ni år hadde kommunen jobbet med en sentrumsplan, og da politikerne avviste den, ble det rom for nytenking, kreativitet og en demokratisering av planarbeidet, sier hun.

Kommunen la til rette for en mer demokratisk planprosess hvor folk flest og interessegrupper ble invitert inn i arbeidet gjennom seminarer, folkemøter og byvandringer. Også næringsaktører meldte seg på, og det hele ble til Byutviklingens år i 2005-2006. 

Internasjonal interesse 

Artikkelen til Nyseth har til nå blitt lastet ned over 2000 ganger, oftest i USA, India, England, Kina og Australia. Forskeren selv har aldri opplevd maken, og har ingen fullgod forklaring på den store interessen. 

- Jeg vet ikke hvem som har lest den, men jeg ser jo at den blir lastet ned i områder rundt om i verden hvor det er sterk vekst og press i byområdene. Uansett er det kjekt at den jobben vi gjør med samfunnsplanlegging, blir lagt merke til verden over, sier professoren. 

Referanse: 

Torill Nyseth. Fluid Planning: A Meaningless Concept or a Rational Response to Uncertainty in Urban Planning? Kap. 2 i Advances in Spatial Planning. 2012. DOI: 10.5772/35098