Utbrudd av meslinger har økt den siste tiden, både på verdensbasis og i Europa.
Meslinger kan gi følgesykdommer som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. I verste fall kan meslinger gi hjernebetennelse, hjerneskade eller dødsfall.
På verdensbasis regner forskere med at meslinger er direkte ansvarlig for rundt 100 000 dødsfall hvert år.
Forskere har lenge spekulert på om sykdommen slår ut immunsystemet i lang tid etterpå. Men de har ikke visst hva som rent konkret skjer.
- Disse nye studiene er spennende, siden de viser mekanismer for negativ påvirkningen av immunforsvaret etter meslinger. De underbygger viktigheten av å følge barnevaksinasjonsprogrammet, påpeker overlege Øystein Rolandsen Riise ved Folkehelseinstituttet.
- Heldigvis er det svært få foreldre i Norge som aktivt velger å ikke vaksinere barna sine, understreker han.
Undersøkte barn av vaksinemotstandere
I to nye studier har forskere nå analysert hva som skjedde med immunapparatet til de rammede pasientene etter at de ble syke.
Forskerne tok utgangspunkt i blodprøver fra 77 barn rett etter et meslingeutbrudd. Barna tilhører en ortodoks protestantisk menighet i Nederland som var imot vaksinering.
Barna mistet store deler av antistoffene de hadde mot andre sykdommer, skriver Tidsskriftet Den norske legeforening.
I april i fjor ble meslinger påvist hos en person i Oslo. Personen kom med fly fra Lisboa, meldte Folkehelseinstituttet.
Undersøkte blod før og etter sykdom
Blodprøvene ble tatt før barna ble syke med meslinger og inntil to måneder etterpå.
I den ene studien analyserte forskerne antistoffer i blodplasma. I den andre undersøkte de blodets beholdning av B-lymfocytter, som produserer antistoffer.
Disse inngår i det opparbeidede immunforsvaret, og spiller en viktig rolle for å oppdage skadelige bakterier.
Mistet antistoffer mot andre sykdommer
Forskerne påviste at barna på forhånd hadde antistoffer mot de fleste kjente virus som gir sykdom hos mennesker.
Men etter at de fikk meslinger, falt antallet hvite blodceller som produserer antistoffer, kraftig.
Barna mistet i gjennomsnitt 20 prosent av sitt repertoar av antistoffer.
Noen mistet 10 prosent, andre mer enn 70 prosent av antistoffene mot andre virus som de hadde opparbeidet immunitet mot tidligere.
Denne tilstanden kalles lymfopeni. Vanligvis kan dette forårsakes av medikamenter som cellegift, steroider, sepsis (blodforgiftning), kirurgi, HIV-infeksjon eller strålebehandling, ifølge Store medisinske leksikon.
Tok seg opp etter noen uker
Men barna dannet antistoffer mot meslingviruset.
Beholdningen av antistoffer mot andre sykdommer tok seg opp igjen 1-2 måneder etter sykdomsutbruddet.
Barn i kontrollgruppen som fikk vaksine mot meslinger med MMR-vaksinen, opplevde ikke noe slikt tap av antistoffer.
Drepte immunceller
I den andre studien påviste forskerne at umodne B-lymfocytter fikk redusert repertoaret sitt, det vil si at de ikke reagerte som før på ulike andre smittekilder.
B-lymfocytter lager antistoffer. Antistoffene merker skadelige mikroorganismer slik at resten av immunforsvaret finner dem.
Dessuten ble B-hukommelsesceller mot andre virus drept og erstattet av nydannede hukommelses-B-lymfocytter mot meslingvirus.
Dette ga svekket reaksjon og beredskap i pasientenes generelle immunapparat. Responsen mot nye smittekilder kunne være svekket i lang tid.
Hovedfunnene i de to studiene ble bekreftet i dyrestudier.
20 til 30 prosent får komplikasjoner
Det er velkjent at meslinger kan svekke immunforsvaret og gi ettersykdommer med ulike bakterier og virus, kommenterer overlege Øystein Rolandsen Riise ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.
- Det er vanlig at 20 -30 prosent får komplikasjoner. De påfølgende infeksjonene er viktige årsaker til alvorlig sykdom og død, forteller han til forskning.no.
Hvor lenge immunsvekkelsen varer er usikkert, men det kan sannsynligvis vedvare i mange år, forteller Riise.
Kan forklare dødelighet etter at de blir friske
- Disse studiene viser en negativ effekt av meslinger på immunologisk hukommelse, sier Gunnveig Grødeland til Tidsskriftet. Hun er seniorforsker og forskningsgruppeleder ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Hun mener dette kan forklare hvorfor dødeligheten hos barn øker i flere år etter en gjennomgått infeksjon med meslinger.
Hun råder til å friske opp tidligere vaksiner så snart som mulig etter at man har blitt frisk.
Øker på grunn av manglende vaksine
Årsakene til at flere blir syke av meslinger de siste årene, er flere. Meslinger er svært smittsomt. I områder som mangler flokkimmunitet, blir uvaksinerte personer lett smittet og syke.
Disse kan igjen smitte barn som er for unge til å ha fått vaksinen.
I Norge har vi en vaksinasjonsdekning på 96 prosent mot meslinger hos 2-åringer. Det varierer mellom fylkene. I Oslo er den lavest, med 94 prosent.
Blant 16-åringer er dekningsgraden 93 prosent. Les oversikten her på FHI sine sider.
Grunnen til at noen områder i verden har for dårlig vaksinedekning er at mange foreldre vegrer seg imot å vaksinere barna sine.
Andre møter ikke opp til innkalling for vaksinasjon av barna, eller det er for dårlig registrering av hvor de som får barn, bor.
Referanser:
M. J. Mina mf: Measles virus infection diminishes preexisting antibodies that offer protection from other pathogens. Science, 1. november 2019.
V. Petrova mf: Incomplete genetic reconstitution of B cell pools contributes to prolonged immunosuppression after measles. Sammendrag. Science Immunology, 1. november 2019.
