Kjemiprisen til Daniel Shechtman

Den israelske materialforskeren Daniel Shechtman fikk Nobelprisen i kjemi for sin oppdagelse av en spesiell type krystaller.

Arnfinn Christensen Arnfinn Christensen Journalist

Publisert 05.10.2011 - 12:30

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Daniel Shechtman (Foto: Ames Laboratory, US Department of Energy)

Nobelprisen i kjemi

Den svenske oppfinneren Alfred Nobel innstiftet prisen i sitt testamente i 1895. Nobel er mest kjent som oppfinner av dynamitt, men ble også rik på en rekke andre oppfinnelser.

Prisene ble utdelt for første gang i 1901. De utdeles fortsatt årlig, hvis verdige vinnere kan finnes.

Kjemiprisen kåres og deles ut av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien.

Den eneste som har vunnet kjemiprisen to ganger, er den britiske biokjemikeren Frederick Sanger.

I 1958 fikk han prisen for sitt arbeid med strukturene til proteiner, spesielt insulin. I 1980 delte han prisen med Walter Gilbert og Paul Berg for arbeidet med nukleinsyrer, byggesteinen i arvestoffet DNA.

Far og datter fikk kjemiprisen i 1935, Pierre Curie og Irène Joliot-Curie for framstilling av nye radioaktive stoffer.

Adolf Hitler forbød to tyske vinnere av kjemiprisen å ta den i mot. Dette gjalt Richard Kuhn i 1938, som fikk prisen for arbeidet med carotenoider og vitaminer, og Adolf Butenandt, som i 1939 fikk prisen for sitt arbeid med sex-hormoner.

Bare 41 av 817 Nobelpriser er tildelt kvinner mellom 1901 og 2010. Fire av disse er i kjemi.

(Kilder: nobelprize.org og Wikipedia)

Daniel Shechtman er professor ved Israel Institute of Technology, og oppdaget de såkalte kvasiperiodiske krystallene den 8. april 1982 på et elektronmikroskop-bilde.

- Disse krystallene har et mønster som ikke repeterer seg selv, og skulle i henhold til teoriene på den tiden være umulige, sa professor Sven Lidin i priskomiteen under pressekonferansen i Stockholm nå i formiddag.

Kontroversiell

Oppdagelsen var ekstremt kontroversiell, ifølge en pressemelding fra nobelprize.org, det offisielle nettstedet til Nobelprisene.

Da Shechtman skulle forsvare resultatene sine, ble han bedt om å forlate forskergruppen sin, ifølge pressemeldingen.

Lignende aperiodiske mønstre som de Shechtman har påvist, kan også gjenfinnes i middelalderske arabiske mosaikker, blant annet fra Alhambra-palasset i Spania.

Også i mosaikker

Både i mosaikkene og i krystallene følger mønstrene godt kjente matematiske lover, men ble altså ansett for umulige å finne i fysiske krystaller.

Siden har forskere laget andre kvasikrystaller i laboratoriet, og funnet dem også i naturen, blant annet i mineraler fra en russisk elv.

Et svensk firma har også funnet kvasikrystaller i en spesiell form av stål. De kan gjøre stålet sterkere, ifølge pressemeldingen fra nobelprize.org

Referanse:

Pressemelding fra nobelprize.org