Babyspråk bidrar til både læring, tilknytning og å trene på oppmerksomhet, ifølge forsker. Og vi gjør det over hele verden.
Babyspråk bidrar til både læring, tilknytning og å trene på oppmerksomhet, ifølge forsker. Og vi gjør det over hele verden.

Vi snakker til babyer på samme måte over hele verden

Det viser seg at det er like mye ga-ga og blæ-blæ over hele verden. Det hjelper på både læring og tilknytning, ifølge norsk forsker.

Hva skjer egentlig når vi snakker med babyer?

Stemmen går automatisk litt opp i toneleie, vi sier ordene langsommere og tydeligere, overdriver vokalene – og vi lager kanskje en grimase for å få et lite smil eller en liten latter.

For mange av oss er det rett og slett vanskelig å la være.

Forskerne kaller det infant direct speech (IDS), mens på norsk kaller de det barnerettet tale.

Forskere har i mange år studert denne ganske spontane, automatiske og intuitive måten å snakke på for å forstå hva det betyr for barnas utvikling - og hvorfor vi gjør det.

For hvor intuitiv er den egentlig? Har den noe universelt over seg? Likner for eksempel det engelske babyspråket på det svenske eller franske?

Det har forskere nå funnet ut av. De har også sett på om språket endret seg etter hvert som barnet blir eldre og forstår mer.

Mye er likt

Forskerne gikk gjennom mange tidligere studier på lyder i babyspråk og spurt om disse avslører noe om funksjonen i barnets språk og utvikling.

Det var 88 studier til sammen.

De fant at visse elementer ved babyspråk, som for eksempel stemmeleie, melodi og artikulering er de samme på tvers av de fleste verdensspråkene. Vi snakker altså like lyst, melodiøst, tydelig og tullete på de fleste språk.

Men ikke alt var likt:

Når det gjaldt hvordan vi uttaler vokaler, fant ikke forskerne de samme likhetene. Hvor mye foreldrene og omsorgspersonene overdriver vokallydene, var altså forskjellig på ulike språk.

Overdriver mer på engelsk

– Vi bruker lysere stemme, mer melodiøse fraser og en langsommere artikulering når vi snakker til spedbarn sammenliknet når vi snakker til voksne. Og dette ser ut til å være likt på tvers av hvilket språk vi snakker, sier forsker Christopher Cox, som er en av forskerne bak studien og ansatt ved både University of York og Aarhus universitet.

– På engelsk overdriver foreldrene ofte i bruken av vokallyder, men dette gjelder ikke alle de andre språkene, sier Cox i en pressemelding.

Vi overdriver altså ikke like mye på norsk og svensk, for eksempel.

– Her trenger vi mer forskning, men vi kan for eksempel se for oss at folk som snakker språk med mye vokaler, også vil overdrive disse når de snakker med barn, sier Cox.

Også likt på russisk og zulu

Forskerne så i denne omgang bare på språk fra den vestlige verden. De mener det hadde vært nyttig å også se på ikke-vestlige språk.

I tidligere studier, også omtalt på forskning.no, sammenliknet forskere mødre som snakket russisk, engelsk, kinesisk og zulu.

Alle kommuniserte på samme måte med spedbarnet.

Allerede i tre måneders alder begynner barn å herme etter lydene i det forenklete babyspråket.

Språket er intuitivt

Nunne Englund er forsker i psykologi ved NTNU og har gjort flere undersøkelser på babypråk eller barnerettet tale.

Hun er ikke overrasket over funnene til de svenske og britiske forskerne.

– Denne studien både underbygger og bygger videre på tidligere studier gjort på barnerettet tale, sier hun til forskning.no.

Hun forteller at det å snakke til spedbarn på denne måte, ligger svært naturlig og intuitivt for oss. Det skjer nærmest ubevisst, og det skjer uavhengig hvor i verden vi bor.

Dette gjelder ikke bare toneleie, tempo og overdrevne vokaler, slik som de svenske og britiske forskerne har sett mest på. Det gjelder også hvilke ord vi velger å bruke.

Nunne Englund er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU.
Nunne Englund er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU.

Bæ-bæ og tøff-tøff

Vi kan lage tulle-ord som tøff-tøff istedenfor tog, for eksempel. Og bæ-bæ istedenfor sau.

– Hvordan vi finner på og former ordene har en stor sammenheng med senere kognitiv utvikling hos barna, sier Englund.

– Det har vært en oppfatning av at hvis vi bruker disse tulleordene, vil ikke barna lære seg skikkelig språk. At det vil ta lengre tid for dem å bli gode på å prate. Men sånn er det ikke, sier hun.

Englund forteller at når vi snakker med spedbarn, varierer vi for eksempel tonehøyden, og vi legger vokalene på steder i munnen som vi ikke gjør når vi snakker til voksne. Vi snakker også saktere, noe som gjør vokalene lengre.

Vi skaper en relasjon

Englund mener at noe av det viktigste vi gjør når vi snakker babyspråk med spedbarn, er at vi fanger oppmerksomheten deres.

– Det er en helt åpenbar positiv konsekvens av dette språket, sier hun.

For å lære, trenger de å bruke oppmerksomheten sin og å klare å holde fokus.

– En annen ting er at vi skaper en relasjon mellom oss og barnet. Det er svært viktig for tilknytning og for det sosiale, sier Englund.

Endrer seg over tid

Den nye studien viser at babyspråk endrer seg over tid etter hvert som spedbarna blir bedre på å forstå språk, ord og snakkemåte.

Da blir praten mer lik den vi voksne har oss imellom. Vi senker toneleie og setter opp farten. Men de andre elementene, slik som melodiøse lyder og overdrevne vokallyder, fortsetter vi med til barna blir ganske store.

Dette viser hvordan foreldre og omsorgsgivere gir barna dynamiske og skreddersydde tilbakemeldinger på utvikling av språket sitt, mener forskerne.

Referanse:

Christopher Cox m.fl: A systematic review and Bayesian meta-analysis of the acoustic features of infant-directed speech. Nature Human Behaviour. Oktober 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS