Idretten er avhengig av frivillige for å holde hjulene i gang, men en synkende andel av befolkningen gjør en frivillig arbeidsinnsats.

På den annen side er det en tendens til at folk er blitt mer åpne for å drive frivillighet i nye former enn den nedarvede, medlemsbaserte folkebevegelsestradisjonen.

Et eksempel på det siste er frivillighet knyttet til arrangementer. Her engasjerer folk seg for en kortere periode. De har som hovedregel ingen formell tilknytning til noe idrettslag, og har ingen forpliktelser etter at arrangementet er over.

Dag Vidar Hanstad og Berit Skirstad ved Norges idrettshøgskole har sett nærmere på de frivillige under VM på ski.

Mesterskapet avvikles i februar neste år, men allerede nå kan forskerne si en god del om de frivillige etter å ha gjennomført to spørreundersøkelser i forbindelse med prøve-VM i Holmenkollen sist vinter.

Nye frivillige

De som ikke hadde vært frivillige tidligere - verken innen idretten eller på arrangementer -  var forskjellige fra de tradisjonelt frivillige.

– Mens den tradisjonelt frivillige er en middelaldrende mann, er de nye yngre, kvinner og godt utdannet, forteller forskerne.

Den nye frivilllige søker seg, i motsetning til den tradisjonelle, ikke jobb på det praktiske feltet innen langrenn, hopp og kombinert, men ville heller jobbe med støtteoppgaver som publikumsservice, vertskap og media.

Indre motivert

Når de frivillige ble spurt om sine motiver, fremgikk det at de som hadde vært med lenge hadde en indre motivasjon. Dette var noe de virkelig ønsket å drive med, og for mange var det en arena for å treffe gamle kjente.

– Her er det å merke at en god del av de frivillige på ski-VM har vært med lenge, enkelte helt fra VM i Holmenkollen 1982. Disse står for kontinuitet og erfaring og er trolig avgjørende for gjennomføringen, påpeker Hanstad og Skirstad.

Samtidig har arrangøren gitt tydelig uttrykk for at VM skal brukes til å fornye korpset av frivillige.

Selvrealisering

Det har man lykkes med. I den forbindelse har man også fått inn en gruppe som bruker VM som et selvrealiseringsprosjekt.

– Disse gir uttrykk for at de jobber frivillig for å styrke posisjonen i arbeidsmarkedet. Det påstås, uten å være dokumentert, at arbeidsgivere ser etter nettopp slikt engasjement.

Derfor har det betydning at VM på ski reklamerer med at de som gjør en innsats, får en attest til CV-en.

I denne gruppen er det spesielt kvinner i aldersgruppen 25 til 39 år som dominerer.

De er høyere utdannet enn de tradisjonelt frivillige. Mens de tradisjonelt frivillige er kollektivt orienterte, står de nye for en individuelt, målorientert frivillighet – i forskningen uttrykt som pragmatisk.

Forskerne vil ikke si noe om dette kan utgjøre noen fare for frivilligheten på sikt, men nøyer seg med å fastslå at begge grupper er like viktige for å få gjennomført et mesterskap som VM på ski.

Referanse:

Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind: Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009, Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor, Rapport 2010:3.