Kanskje slumring ikke er så dumt likevel: Ny forskning viser at det kan gjøre deg mer våken om morgenen.
Kanskje slumring ikke er så dumt likevel: Ny forskning viser at det kan gjøre deg mer våken om morgenen.

Slumring ikke så galt likevel: Ny studie viser at det kan gjøre deg mer våken

Litt ekstra tid i sengen kan faktisk få oss til å tenke raskere om morgenen, ifølge en studie. Norsk forsker vil likevel ikke anbefale å slumre.

Slumring har fått skylden for mange trøtte tryner om morgenen.

Slumreknappen har eksistert på vekkerklokker og i mobiltelefoner i flere tiår og har fram til nå hatt et dårlig rykte – i hvert fall når det gjelder søvnkvaliteten.

Søvnforskere hevder slumring har flere negative effekter, blant annet at vi får dårligere og mindre søvn. 

Nå har forskere ved Stockholms universitet undersøkt hvor vanlig det er å slumre og hvilke effekter det har på søvn, trøtthet, humør og kognitive evner.

Resultatene er godt nytt for dem som liker å utsette dagen med noen minutter  eller – i verste fall – noen timer.

Hvem slumrer?

Studien består av to deler.

I den ene svarte 1.732 svensker på spørsmål om sove- og oppvåkningsrutinene sine, om de slumrer, hvor ofte de gjør det og hvorfor.

Nesten 70 prosent rapporterte at de bruker slumreknappen.

Den vanligste årsaken er at de føler seg for trøtte til å stå opp når klokken ringer. Samtidig svarte 17 prosent at de slumrer fordi det føles godt.

Studien viser at slumrerne oftere er yngre, de er b-mennesker, og flere av dem omtaler seg selv som morgentrøtte og at de sover kortere enn andre.

Den gjennomsnittlige tiden de slumrer, er 22 minutter. Men her er det store variasjoner. Noen slumrer i ett minutt, andre i tre timer.

Inn på søvnlaboratoriet

Den andre delen av studien besto av laboratorieforsøk. Her ble 31 deltakere invitert inn på Stockholms universitets søvnlaboratorium for å sove, slik at forskerne kunne følge med på dem.

Én morgen fikk deltakerne slumre hvert tiende minutt, opptil 30 minutter til sammen. En annen morgen måtte de stå opp når klokken ringte.

Rett etter at de våknet, gjorde de matteoppgaver og andre kognitive tester.

Forsøket viste at når de slumret den siste halvtimen, hadde de noe kortere søvn enn når de ikke gjorde det. De hadde også flere oppvåkninger og dårligere søvnkvalitet i løpet av tiden de slumret enn det de hadde før slumringen.

Men til tross for at søvnen ble forstyrret i denne halvtimen, sov de fleste fortsatt ganske mye, i mer enn 20 minutter. Forskerne så heller ikke noen negative effekter på humøret, hvor trøtte de var eller hvor mye av stresshormonet kortisol det var i spyttet.

Litt raskere i hodet

Det mest overraskende funnet gjaldt de kognitive testene: De som slumret, presterte bedre enn dem som ikke slumret.

Hvordan er det mulig hvis søvnen blir både kortere og dårligere av slumringen?

Det kan forklares med at de som slumret, våknet fra den lette, oppstykkede søvnen og ikke den dype søvnen.

Da er man mindre søvnig – eller det forskere kaller søvndrukken – og man presterer bedre, forteller Siri Waage, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for søvnmedisin og forsker ved Universitetet i Bergen.

– I denne studien hadde ingen av deltagerne dyp søvn mens de slumret, mens 30 prosent hadde litt dyp søvn når de ikke slumret, sier Waage.

– Dette kan forklare hvorfor forskerne konkluderer med at slumring kan ha en positiv effekt for noen.

Slumring går ut over både søvnlengde og søvnkvalitet, sier Siri Waage. Hun er forsker ved Universitetet i Bergen.
Slumring går ut over både søvnlengde og søvnkvalitet, sier Siri Waage. Hun er forsker ved Universitetet i Bergen.

54 prosent av nordmenn slumrer

Waage kjenner til de svenske forskerne og har lest den nye studien. Hun forsker selv på nordmenns slumrevaner, og noen av resultatene er allerede klare:

– I denne svenske studien rapporterer de at 69 prosent av voksne brukte slumrefunksjon. I vår undersøkelse rapporterte cirka 54 prosent det samme, forteller hun til forskning.no.

I den norske studien er også gjennomsnittlig slumretid noe kortere enn i denne svenske studien.

– Vi har likevel funnet en del likhetstrekk, for eksempel at slumring er mer vanlig blant yngre og blant b-mennesker, sier Waage.

Resultatene fra den norske studien er ennå ikke publisert.

Anbefaler ikke slumring

– Mange synes bruk av slumreknapp er en mer behagelig måte å våkne på, men vi anbefaler ikke dette, sier Waage.

– Årsaken er at slumring går ut over både søvnlengde og søvnkvalitet.

Slumring bidrar til at du sover mindre sammenhengende og at søvnen du får mellom slumretidspunktene, vil være lett, ikke dyp. Du får også en mer oppstykket eller fragmentert søvn.

Likevel synes Waage den nye studien er spennende.

– Det er en grundig studie, med objektive mål på blant annet søvn, kognitive tester og måling av kortisol, noe som er en styrke, sier hun.

– Det som er nytt, er at de svenske forskerne antyder at det ikke er noen grunn til å slutte å slumre om morgenen dersom man synes dette er behagelig. Det kan til og med hjelpe dem som er døsige om morgenen å være litt mer våkne når de står opp, sier hun.

For få deltakere til å generalisere

– Men studien er liten, med bare 31 deltagere bestående av relativt unge, friske voksne. Så det trengs nok flere og større studier for å konkludere og støtte opp om disse funnene, sier Waage.

Forskerne ekskluderte også for eksempel folk som hadde søvnproblemer og de som sa de hadde problemer med å sove andre steder enn i sin egen seng. Det kan ha påvirket resultatene.

Én av forskerne bak den nye studien, Tina Sundelin, påpeker at ikke alle har godt av å slumre:

– Det er selvsagt viktig å huske på at studien kun omfattet personer som slumrer regelmessig og har lett for å sovne igjen om morgenen og at slumring nok ikke er noe for alle, sier hun i en pressemelding.

Referanse:

Tina Sundelin m.fl: Is snoozing losing? Why intermittent morning alarms are used and how they affect sleep, cognition, cortisol, and mood. Journal of Sleep Research. 18. oktober 2023. DOI 10.1111/jsr.14054

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS