Støy og helseplager

Forskere har lurt på om støy gir hjerte -og karsykdommer. En ny norsk doktoravhandling finner ikke bevis for dette. I Oslo opplever rike og fattige like mye støy - slik er det ikke alle steder i landet. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)

Støyplagen fra veier øker over hele verden. Det skjer i takt med økende urbanisering.

I doktorgraden som transportforsker Aslak Fyhri nylig forsvarte ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo undersøkte han blant annet en kontroversiell teori om at støy kan føre til økt dødelighet, først og fremst gjennom at flere blir stresset og får hjerte- og karsykdommer.

En slik sammenheng mellom støy og hjerte-og karlidelser fant ikke Fyhri og kollegaene.

– Vi har sett på støy om natten, og om dette kan føre til flere med hjerte- og karlidelser. Dette er vi de første i verden som har gjort.

– Vi fant at støy har betydning for folks søvnkvalitet. Noen sover dårligere på grunn av støy fra veitrafikk. Men det er andre forhold som betyr mer for folks søvn, som psykiske plager, hverdagsstress og ulike fysiske problemer, sier Fyhri.

Mer støy for fattige?

Når stadig flere plages av bilstøy, er det også interessant å vite om støyen rammer befolkningen ulikt. Dette undersøkte Fyhri også i avhandlingen sin.

Fyhri er forsker ved Transportøkonomisk institutt, hadde en teori om at de sosioøkonomiske forskjellene i Oslo bidrar til at folk rammes ulikt av støy. Det fikk han ikke bekreftet.

– Sosioøkonomiske forhold brukes ofte som forklaring på ulikhet i helse. Derfor var det interessant å undersøke om folk med høyere sosioøkonomisk status, som penger og høyere utdannelse, plages mindre av støy enn andre, forteller Fyhri.

Rikfolk i åssidene

Aslak Fyhri (Foto: Universitetet i Oslo)
Aslak Fyhri (Foto: Universitetet i Oslo)

– I Oslo fant vi ikke noen slik sammenheng. Det skyldes trolig at i Oslo er det så mange andre forhold som betyr noe for folks boligvalg, at det overskygger støyproblemene.

- For eksempel velger folk med nok penger å bosette seg i bråkete bydeler som Grünerløkka og Majorstua.

I Drammen derimot fant vi en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og støyplage.

Her har de velstående bosatt seg oppe i åssidene, mens de med mindre midler må finne seg i å bo nærmere store veier. Antakelig er dette situasjonen også i flere andre mindre byer i Norge.

Mer støy i dag

Regjeringen satte for ti år siden opp et ambisiøst mål for reduksjon av støyforurensningen i Norge 20 år fram i tid.

– Men siden den gang er det bare blitt verre, konstaterer transportforskeren.

– Noe er blitt gjort fra myndighetenes side, men støyforurensingen i Norge er vesentlig høyere i dag enn den var i 1999, da reduksjonsmålet ble satt.

Bilparadokset

Paradokset er at bilmotorene er blitt langt stillere de siste årene. Når det ikke har gitt oss mindre bilstøy, skyldes det flere ting.

– Om en bil kjører raskere enn 50 kilometer i timen, er det ikke lenger motoren som støyer mest, men bildekkene. Moderne dekk støyer langt mer enn dekk gjorde for noen år siden.

En årsak til at bildekk støyer mer, er moten med stadig bredere dekk. At et økende antall biler får lavprofildekk for utseendets skyld, fører også til mer støy fra veiene, forteller Fyhri.

– Støy fra bildekk bør bli et viktigere tema, om vi ønsker å gjøre noe med veitrafikkstøyen. Dekk i akkurat samme størrelse, fra ulike fabrikanter, kan støye forskjellig. Det forteller oss at det er mulig å gjøre mer for å redusere dekkstøy.

Referanse:

Fyhri, A. (2011)Sound reactions? Modelling the influence of socioeconomic status, noise annoyance, noise sensitivity and sleeping problems in subjective health complaints and cardiovascular disease. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS