Om en eller begge foreldrene dør kan det gjøre at du får et større behov for å få barn, mener en svensk forsker. (Foto: Pa Photo/scanpix)
Unge blir mer opptatt av å få barn når de mister en forelder
Effekten er størst for unge kvinner.
Er du yngre enn 25 år og mister din mor eller far øker sjansen betydelig for at du selv får barn.
Dette finner sosiologen Johan Dahlberg ved Stockholms universitet i sitt doktorgradsarbeid. Analysen bygger på svenske registerdata.
Dahlberg finner ikke at eldre barnløse som mister en av foreldrene, blir mer opptatt av å skaffe seg barn.
Stor omveltning
Om en av foreldrene dør når du er ung, leder dette til en stor omveltning i livet ditt. Dette kan i seg selv gjøre at du får et større behov for å stifte familie.
Et dødsfall kan også gi deg en dårligere psykisk helse. Noe som gjør at du søker deg til et forhold, alt fra å finne en partner til å skaffe deg barn.
Slik forklarer forskeren funnet sitt i en pressemelding.
Vet lite om reaksjoner på død
Forsker May Aasebø Hauken ved Senter for Krisepsykologi i Bergen forsker blant annet på barn som har foreldre som lever med en kreftsykdom. Hun mener at forskningen på hvordan sykdom og død påvirker oss, spriker.
Noen studier viser at barna klarer seg bra over tid, mens andre studier viser at de kan streve på mange områder.
– Det er klart at det påvirker oss i stor grad å miste en av våre foreldre som barn eller unge. Sykdom og død vender opp ned på hverdagen i de fleste familier.
– Dette er et imidertid et relativt nytt forskningsfelt og fortsatt mye å gjøre, mener Hauken.
Vi gjør som foreldrene våre
Foreldre påvirker våre barnefødsler på flere måter, i følge den svenske sosiologen.
Han finner en sterk sammenheng mellom hvilken familie og oppvekstmiljø vi kommer fra og når i livet vi får vi velger å få barn.
Om dine foreldrene fikk deg eller dine søsken tidlig i livet, er sannsynligheten større for at også du kommer tidlig i gang med barnefødsler.
Mange vil nok tenke at slik var det før i tiden, ikke nå. Men i følge forskeren, som har sett på registerdata over flere tiår, er dette stabilt. Han finner at de som er født på 1960-tallet er like påvirket av sin familiebakgrunn som de som ble født på 1940-tallet.
Særlig kvinner blir påvirket av sin bakgrunn når det gjelder barnefødsler, finner forskeren.
Referanse:
Johan Dahlberg, Parents, Children and Childbearing, doktorgradsavhanding, Stockholms universitet, 2016 (pdf)