Elever møter ofte opp trøtte og uinteresserte. Flere mangler også nødvendige forkunnskaper for å kunne følge undervisningen.

Forskere ser nå hvorfor elevenes prestasjoner synker i klasserommene

Mye av årsaken er sammensetningen av elevene.

  • Flere elever behersker ikke undervisningsspråket.
  • Flere elever mangler nødvendige forkunnskaper for å kunne følge med i undervisningen.

Dette viser en ny nordisk forskningsrapport om skolene i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Oppdragsgiver for rapporten er Nordisk ministerråd og den internasjonale samarbeidsorganisasjonen IEA, som står bak de kjente skoleundersøkelsene TIMSS (matematikk og naturfag) og PIRLS (leseferdigheter). Den enda mer kjente PISA-undersøkelsen av 15-åringers skoleresultater er det samarbeidsorganisasjonen OECD som står bak.

Mer krevende å være lærer

– Selv om lærerens undervisning er av god kvalitet, er det en utfordring å undervise i klasser der mange elever sliter med språket, forstyrrer timene eller er trøtte og uinteresserte, sier skoleforsker Nani Teig ved Universitetet i Oslo.

Teig peker i en pressemelding fra Nordisk ministerråd på at læreryrket er blitt stadig mer komplekst og krevende.

Hun tar til orde for en styrking av lærerutdanningene, slik at lærerne blir bedre i stand til å møte dagens heterogene klasserom.

Urolige og uopplagte elever

Nani Teig har sammen med Trude Nilsen og flere nordiske kolleger også gjort andre funn i denne studien.

  • Ett handler om at færre elever enn før opplever lærernes undervisning som tydelig.

– Vi ser hvordan nedgangen i elevenes prestasjoner henger sammen med faktorer som hindrer lærerne i å drive tydelig og god undervisning, sier Trude Nilsen til forskning.no.

– I tillegg til at elever er urolige og møter uopplagte på skolen, så handler det ikke sjelden om kognitive utfordringer hos elevene.

– Eller at elevene mangler nødvendige forkunnskaper for å kunne forstå det læreren underviser.

Bakgrunn avgjør karakterer

Trude Nilsen, Nani Teig og de nordiske forskerkollegene deres ser den samme utviklingen i alle de nordiske landene.

– Nedgangen i skoleprestasjoner er ikke lærernes skyld, understreker Nilsen.

– Den viktigste årsaken er sammensetningen av elevmassen på skolene.

Forskerne har med utgangspunkt i TIMSS-undersøkelsen til IEA kunnet slå fast at elevenes etniske og sosioøkonomiske bakgrunn nå spiller en avgjørende rolle for hvordan elever på 4. og 8. trinn (i Norge 5. og 9. trinn) presterer i matematikk og naturfag.

Nani Teig og Trude Nilsen er begge skoleforskere ved Universitetet i Oslo. Forskerne mener at elevene må bli mer kognitivt aktivert for at skoleresultatene skal bli bedre.

Forskjellene i samfunnet synes tydeligst i skolen

– Innvandringen vi har hatt i Norden, fører til økte forskjeller i samfunnet. 

– Dette ser vi kanskje aller tydeligst i skolen, sier Trude Nilsen til forskning.no.

– Samtidig ser vi hvordan lærernes kompetanse og undervisningskvalitet kan være med på å redusere gapet mellom elever som kommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status og elever som kommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status.

Men de økte ulikhetene i samfunnet er ikke noe skolen kan fikse alene, understreker skoleforskeren.

Får ulik undervisning

IEA sin TIMSS-undersøkelse er blitt en viktig kilde til informasjon om utdanningssystemer verden over.

Undersøkelsen sammenligner ikke bare elevenes prestasjoner på tvers av land. Den ser også på lærernes kvalifikasjoner, undervisningsmetoder, skolene og støtten elevene får hjemmefra.

I alle de fire nordiske landene ser forskerne hvordan en elev med ikke-nordisk og svakere sosioøkonomisk bakgrunn kan kompenseres for dette om eleven blir plassert i en klasse med etnisk nordiske elever med høyere sosioøkonomisk status.

Noe annet forskerne ser i alle de fire nordiske landene, er hvordan skoleklasser med mange elever fra hjem med høyere sosioøkonomisk status, får en undervisning hvor det blir lagt mer vekt på akademisk suksess. Dette fører igjen til høyere kvalitet på undervisningen.

Særlig i Sverige oppdaget forskerne hvordan etnisk sammensetning av elevene i en klasse påvirker skoleresultatene.

Lærere foretrekker å jobbe på skoler med flinke og interesserte elever. De beste lærerne søker seg gjerne til slike skoler.

Sverige er også det nordiske landet som har gått lengst i å åpne for privatskoler. Tidligere studier har vist hvordan dette bidrar til å skille etnisk svenske elever fra elever med innvandrerbakgrunn.

Lærere vil ha flinke elever

Flere internasjonale studier har vist at lærere gjerne foretrekker å jobbe på skoler hvor elevene har bakgrunn i familier med høy sosioøkonomisk status. Det kan føre til at de best kvalifiserte lærerne oftere søker seg til disse skolene.

Fortsetter det som nå, så frykter Nordisk ministerråd at gapet mellom privilegerte og mindre privilegerte elever i Norden kommer til å øke enda mer.

Den tradisjonelle likestillingen i de nordiske utdanningssystemene kan være truet, advarer organisasjonen.

Forskerne bak denne nye nordiske studien peker også på hvordan ulike elevgrupper i økende grad går til ulike skoler. Elever med foreldre som har penger og andre ressurser, søker seg til skoler med høyere karaktersnitt. I Sverige handler det stadig oftere om privatskoler.

Noen mulige løsninger

Vil vi bremse økte klasseskiller i skolen, så trekker forskerne fram noen muligheter:

  • Vi må hindre at skolene segregerer elevene basert på elevenes bakgrunn. Vi må få tiltak som fremmer sosioøkonomisk og etnisk mangfoldige klasserom.
  • Lærere og skoler bør ha høyere forventninger til alle elever.
  • Skolene må være særlig oppmerksomme på elever som strever. Disse elevene bør få hjelp til å sette seg mål.
  • Lærere bør hjelpes til å få en mer nøyaktig forståelse av elvenes læring og fremgang. De nordiske forskerne peker på hvordan særlig skolene i Norge kan ha kommet et stykke på vei med å forbedre det som kalles vurderingspraksiser hos lærerne.

Endring 9. juli klokka 12.15: Presiserer at det er OECD som står bak PISA, ikke IEA. Føyer til at norske elever går på 5. og 9. trinn når de deltar i TIMSS-undersøkelsen, mens det vanlige i andre land er 4. og 8. trinn. 

Referanser:

Nani Teig, Trude Nilsen og Kajsa Yang Hansen (red.): «Effective and Equitable Teacher Practice in Mathematics and Science Education. A Nordic Perspective Across Time and Groups of Students.», Rapport fra Nordisk ministerråd, IEA. Springer, 2024

Kajsa Yang Hansen og Jan-Eric Gustafsson: «Identifying the key source of deteriorating educational equity in Sweden between 1998 and 2014», International Journal of Educational Research, 2019

A. Hansson og J.E. Gustafsson: «Pedagogisk Segregation: Lararkompetens i en Svenska Grundskolan ur ett Likvardighetsperspektiv», Pedagogisk Forskning i Sverige, 2016

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS