– Lærere i skolen tar kun i begrenset grad i bruk alle de språklige ressursene som ligger der, sier professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

I en landsdekkende undersøkelse gjort av Språkrådet i samarbeid med UiO-senteret MultiLing, ble alle femte-, sjette-, niende- og tiendeklasseelever spurt om hva slags språkvaner de har.

Av 4774 elever som svarte, sa mer enn én av tre at de bruker et annet språk enn norsk hjemme enten hele eller deler av tiden. Engelsk er mest vanlig, etterfulgt av språk som spansk, tysk, svensk, dansk og fransk. Forskerne finner tilsvarende mønster når elevene oppgir hvilke språk foreldre eller foresatte snakker.

– Det er overraskende at så mange som en tredjedel av elevene i undersøkelsen oppgir at de også bruker et annet språk enn norsk hjemme. Men når vi ser at det er engelsk som er det oftest oppgitte språket, bekrefter dette de antakelser vi har, nemlig at engelsk i mange ulike former har inntatt elevenes hjem.

Hvor hyppig engelsk eller andre språk brukes, går ikke klart fram av undersøkelsen. Det er derfor mulig at noen elever har oppgitt engelsk selv om de bruker det i svært begrenset grad, for eksempel gjennom enkelte ord og uttrykk.

Utnyttes ikke i skolen

I undersøkelsen svarte også lærerne så langt som råd på de samme spørsmålene som elevene. Her inngikk førsteklasselærerne i tillegg. Totalt 423 lærere deltok.

– På tross av det språklige mangfoldet blant elevene, er svært få av lærerne som har hatt eller planlegger å gjennomføre undervisningsopplegg der man tar opp hva det vil si å kunne flere språk. Rett som det er spør lærere hva ord heter på andre språk enn norsk, men dette gjelder i all hovedsak engelsk eller andre tradisjonelle fremmedspråk det undervises i, sier Svendsen.  

Noen lærere bruker plakater eller plansjer med ord fra andre språk i undervisningen. Men også her er det engelsk og de tradisjonelle fremmedspråkene som fransk, tysk og spansk som er i bruk. Unntaket er lærere på første trinn, der flere lærere bruker plakater med øst-europeiske språk, somalisk og en del asiatiske språk. 

– Det er flott at noen av lærerne tar i bruk elevenes morsmål eller førstespråk på denne måten i lese- og skriveopplæringen, sier Svendsen.  

Mer flerspråklig undervisning

Ifølge Svendsen og Else Ryen, den andre forskeren bak undersøkelsen, er det store fordeler ved å trekke inn elevenes språk i undervisningen, i alle fag.

– Det er et kjent pedagogisk prinsipp at man skal gå fra det kjente til det ukjente. Når elever skal lære å lese og skrive, bør man ta i bruk den språkkunnskapen elevene har fra før. Hvis eleven kan et annet språk enn norsk bedre, er det opplagt at dette språket bør brukes som en støtte i lese- og skriveopplæring på norsk, sier Svendsen og legger til:

– Vi skal ikke vente at norske lærere kan for eksempel arabisk, men læreren kan trekke inn foreldre, foresatte eller andre. For eksempel kan de hjelpe til med å lage plakater der norsk og andre språk er inkludert.

En mer flerspråklig undervisning vil styrke læringen for de flerspråklige elevene, og det vil gi dem en opplevelse av å bli sett og anerkjent, mener hun. Dessuten vil det være en fordel for de barna som kun snakker norsk.

– Hvis lærere aktivt tar i bruk og viser mangfoldet av språk i klasserommet, får alle barna en tidlig metaspråklig kompetanse. De lærer at ord heter ulike ting på ulike språk. Metaspråklig kompetanse er en forutsetning for å lære å lese og skrive og for å kunne ta til seg annen fagkunnskap senere.

Også arabisk, kinesisk, polsk og urdu

Andre landsdekkende studier, som «Ta tempen på språket», som forskerne gjennomførte i fjor, viser at norske elever i stor grad ønsker å lære flere språk.

Denne iveren må stimuleres enda tidligere i skolen, mener forskerne bak Språkrådets undersøkelse. Dette er i tråd med anbefalingene i politiske styringsdokumenter som NOU 2015:8 Fremtidens skole.

– Vi bør styrke de tradisjonelle fremmedspråkene, men det er kanskje enda viktigere å arbeide for å utvide språktilbudet til for eksempel å inkludere arabisk, polsk og urdu. Verden er mer globalisert, og vi må huske at det som er minoritetsspråk i Norge, ofte er majoritetsspråk et annet sted, påpeker Svendsen.

Hun er glad for å kunne bidra til at MultiLing samarbeider med offentlig forvaltning for slik å kunne påvirke praktisk politikk.

– Språkrådets initiativ til å gjennomføre en undersøkelse som dette viser at Språkrådet tar elevenes språkkompetanse på alvor, også den kompetansen som dreier seg om andre språk enn norsk, sier Svendsen.