Hvilken vitenskapelig artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere?

- Utvilsom en forelesning med historikeren George L. Mosse på Hebrew University på begynnelsen av 1980-tallet. Her ble jeg først kjent med den rasistiske, nasjonalistiske, naturmystiske og antirasjonalistiske Völkisch-bevegelsen i Tyskland, som nazismen på mange måter sprang ut av. Emne har siden fascinert meg og vært bestemmende for valg av forskningsfelt.

Den engelske historikeren Norman Cohn har også betydd svært mye, både hans banebrytende verk om middelalderens endetidsbevegelser, Jakten på tusenårsriket, og hans bok om demoniseringsmekanismene bak kjetter- og hekseforfølgelsene, Europas indre demoner.

Av nordmenn må jeg nevne Øystein Sørensen, som med sin bok Hitler eller Quisling, åpnet et helt nytt felt i norsk krigshistorieforskning. Han demonstrer dessuten at det både er mulig og svært viktig å kombinere seriøs historieforskning med humor og en leken interesse for det sære og pussige.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert.

- Oppsporingen av nye kilder, både skriftlige og muntlige, den møysommelige rekonstruksjonen av historiske forløp, avdekkingen av ukjente forbindelser og sammenhenger, følelsen av å redde kunnskap fra den store glemselen - alt dette gir dyp tilfredsstillelse. Det minner jo mye om detektivarbeid, og er ofte like spennende. Det mest frustrerende er utvilsomt uvillige og stivbente regelryttere i norske og utenlandske arkiver.

Jeg betrakter forskervirksomheten som en kompensasjon for min manglende tro på et liv etter døden. Jeg er nemlig overbevist om at det er mulig å forlenge livet bakover. Et bevis: Etter å ha drevet mange år med intens forskning på norsk mellomkrigstid, er Tafjordulykken, Menstadslaget, Rustad-mordet og Køber-saken nå blitt vage barndomsminner?

Hvilken bok har du på nattbordet?

- Her burde jeg jo ha oppgitt et dypt seriøst forskningsverk, men sannheten er Pondus julealbum 2004.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller labben?

- Har hverken bil eller labb, dessuten jeg hører aldri på musikk mens jeg arbeider. En av grunnene er kanskje min musikksmak: Captain Beefheart lar seg vanskelig kombinere med tyngre tenke- og skrivearbeid.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Må innrømme at jeg misunner Nils Nordberg jobben som leder for radioteateret. Nordberg er en svært kreativ og dypt barnslig mann som hver dag får leve ut sine gutteromsfantasier på jobben - og det attpåtil på lisensbetalernes regning! Godt å vite at pengene mine går til noe så morsomt og komplett unyttig.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig?

- Så absolutt og hele tiden. Har i grunnen aldri vært interessert i nyttig kunnskap.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- I løssluppen samtale med venner som deler min interesse for “occulta peripherica”, som en antikvariatseier en gang klassifiserte det som. Trikset er å fremme de mest absurde teorier, og så forsvare dem med nebb og klør. Det kommer mye interessant ut av det rene tøys.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Antagelig hvilken sluttpakke han krever for å gå av.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Med en fortid i anarkistbevegelsen er jeg grunnleggende mistroisk overfor politikere. Men som livssynshumanist, ateist og religionshistoriker med kirkehistorie som et spesialfelt, frister naturligvis posten som kirkeminister.

En god film du har sett.

- “M” av Fritz Lang. Kanskje ikke særlig ny (kom i 1931), men den holder seg godt.

Hva mener du om homøpati?

- Som en av initiativtakerne til Foreningen Skepsis, burde svaret være åpenbart.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- En kjempesmell. Dette avstedkom følgende replikk fra min seks år gamle datter: “Jeg tror på gud, jeg pappa, men du tror bare på Bing Bang!”

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Det må man jo gjøre hele tiden. I historieforskningen finnes det dessuten ingen fasitsvar. Det meste er foreløpig og svært feilbarlig.