Annonse

Tvilsomme råd om helsekost

Kan man stole på råd fra personalet i helsekostbutikkene? En kanadisk undersøkelse viser at man kanskje bør være en smule skeptisk.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De er kommet for å bli. Helsekostbutikker er å finne i selv de minste avkroker av den vestlige verden, og kan tilby et bredt arsenal av angivelig velgjørende, helsebringende, slankende, rensende og tvers igjennom sunne produkter for kropp og sjel. Men hva skjer når kundene er alvorlig syke?

Akkurat det har forskerne fra Canadian College of Naturopathic Medicine, University of Toronto og University of Exeter forsøkt å finne ut. De sendte åtte spesialtrente vitenskapsspioner inn i 34 kanadiske helsekostforretninger, hvor de utgav seg for å ha mødre med brystkreft.

Testet personalet

Lurekundene kikket rundt i butikken helt til en fra personalet kom for å hjelpe, og spurte så om råd for sin syke mor. Deretter ble samtalen ledet igjennom en bestemt rekke spørsmål, som dreide seg om pris og bruk, hvor trygge og effektive produktene var, og hva slags utdanning de ansatte hadde.

Spionene merket seg også om butikkhjelpen forhørte seg om hva slags andre medisiner den syke moren brukte. Resultatene satte ikke akkurat helsekostbransjen i noe positivt lys.

Dyre produkter

"Hyllene vil fort bli tømt for medisin."

Hele 33 forskjellige produkter ble anbefalt, og ingen av dem hadde nevneverdig dokumentasjon på at de faktisk virker. I tillegg var de dyre. Gjennomsnittskostnaden per måned lå på over 400 kroner, og de dyreste variantene kostet over 4 000.

Bare en tredjedel av de ansatte spurte om pasienten tok andre medisiner i tillegg, og det var under en fjerdedel som informerte om at helsekostproduktene kan forandre virkningen av legemidler. Mindre enn én av ti diskuterte mulige bivirkninger av naturmedisinen.

I tillegg påstod to av de ansatte at helsekostproduktene kunne helbrede brystkreft, og én anbefalte til og med å avslutte legebehandling med Tamoxifen fordi midlet visstnok var giftig.

Bare tre av butikkekspeditørene hadde formell utdanning innen komplementær eller alternativ medisin, og mange mente at utdanning ikke var nødvendig, eller at det å jobbe med helsekost i flere år var erfaring nok.

Ingen norske resultater

Det finnes ikke noen lignende undersøkelse i Norge, men problemstillingene rundt helsekostbransjen er ikke ukjente.

"Dette er ikke medisin mot fyllesyke."

- Det foreligger noen generelle retningslinjer som personalet skal følge, forteller Vegard Pettersen, rådgiver i Helsedepartementet.

Markedsføringsloven sier at man ikke får komme med villedende opplysninger om produktene. Og legemiddellovgivningen forbyr folk å påstå at noe helbreder eller forhindrer sykdom med mindre de snakker om et godkjent legemiddel.

Dermed kan man for eksempel ikke anbefale et urtepreparat og insinuere at det skulle ha helbredende effekt. Men ansvaret for at lovene følges i butikkene ligger først og fremst hos butikkeierne, og dermed er det ikke så lett å holde oversikten.

Utdanning

Bransjen har til en viss grad har tatt tak i problemstillingen selv, forteller Pettersen, og nevner Helsekostbransjens Detaljistforbunds grunnkurs i helsekost som eksempel.

- Vi har et eget opplæringsprogram for våre ansatte, sier Hågen Solheim, markedssjef i Norges største helsekostkjede.

- Sunnkostskolen har nå en faglig del som er utviklet av en lege, og på sikt ønsker vi en sertifisering av alle ansatte.

De kanadiske forskerne etterlyser også mer utdanning for ansatte i helsekostforretninger.

- Myndighetene burde se på helsekostbutikkene som mye brukte, men uregulerte deler av helsesystemet, sier Edward Mills fra Canadian College of Naturopathic Medicine i en pressemelding.

Men man kan så klart ikke stille samme krav til ansatte på helsekostbutikker som til apotekpersonell, som har fire til sju års utdanning og vet mye om hvordan medisinene virker i kroppen.

- Da må vi heller se på hvilke rolle de forskjellige aktørene skal ha, mener Pettersen fra Helsedepartementet. Temaet kan bli tatt opp under en høring om helsekostprodukter senere i høst.

Det er også satt ned et utvalg for å bestemme hvilke påstander det er lov å bruke om helsekostprodukter, og hvilke man ikke får bruke.

- Det er for eksempel lov til å si at noe er godt for hjertet uten at det dreier seg om et legemiddel, smiler Pettersen.

Referanse:

E. Mills, E. Ernst, R. Singh, C. Ross, K. Wilson, Health Food Store Recommendations: Implications for Breast Cancer Patients, Breast Cancer Research Vol. 5 No. 6

Lenker:

Breast Cancer Research

Powered by Labrador CMS