– Vi har vært så opptatt av pedagogisk utvikling at vi har glemt de grunnleggende forutsetningene for at skolene faktisk skal fungere, sier professor Morten Øgård ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med forsker Linda Hye og pensjonert professor Harald Baldersheim har han kartlagt tidligere forskning om kommunenes ansvar som skoleeiere.

Rapporten Lokal skolemyndighet – jakten på systembalanse er laget på oppdrag fra Skolelederforbundet, og ble lansert under Arendalsuka onsdag 13. august.

Rapporten avdekker at lederne i barnehage og skole for ofte blir stående alene, forklarer Forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

– Skal vi lykkes med inkludering, læring og at alle barna skal bli sett og hørt, er det avgjørende at kommunene støtter ledere i barnehage og skole. Det rapporten avdekker må følges opp med handling, sier Johannessen.

Ujevn kunnskap

Forskerne har sett på fire hovedområder: Arbeidsgiveransvar, finansiering, organisering og utvikling av skolen. Funnene viser at noen områder er mye mer forsket på enn andre.

– Det finnes mengder av forskning om pedagogisk utvikling. Men vi har bare funnet fire studier som handler om kommunenes arbeidsgiveransvar, sier Linda Hye.

Dette mener forskerne er bekymringsfullt, sett på bakgrunn av arbeidsmiljøet for skoleledere:

70 prosent av rektorene sier at arbeidspresset er uforsvarlig høyt. 67 prosent mangler stillingsinstruks. 60 prosent får ikke tydelige tilbakemeldinger på sine prestasjoner. 45 prosent føler seg ikke verdsatt eller ivaretatt av kommunen som leder.

– Rektorer og mellomledere står i et uforsvarlig høyt arbeidspress. Det er jo et arbeidsgiveransvar. Men forskningen har ikke interessert seg, sier Hye.

Mangler et helhetlig system

Øgård mener de pedagogiske forskningsmiljøene har dominert feltet for lenge. Han sier dagens skolesystem ikke har forutsetningene som skal til for å fungere helhetlig.

– Du kan pøse på med så mye pedagogikk du vil. Det fører ikke til at organisasjonen vil utvikle seg og tenke nytt, sier han.

Vi trenger lærende og nytenkende organisasjoner. Da må vi ha de grunnleggende organisatoriske, strukturelle, kulturelle og ledelsesmessige forutsetningene som behøves, utdyper han.

Store organisasjoner krever ledelse

De største skolene i Agder har over 350 ansatte og 1500 elever. Det gjør dem til noen av regionens største arbeidsplasser.

– Dette er svært store organisasjoner. Hvis vi ikke klarer å organisere dem riktig, så vil ressursene vi bruker på dem bare forsvinne mellom fingrene våre, sier Øgård.

Likevel finnes det altså lite kunnskap om hva som faktisk er effektiv skoleledelse. Mye forskning beskriver bare hva kommunene gjør, ikke om det har effekt.

– Vi trenger ikke flere rene beskrivelser av hva som gjøres med skolene. Vi må finne ut hva som er riktig vei å gå, sier Hye.

Brutt verdikjede

Rapporten avdekker det forskerne kaller en brutt verdikjede i norsk skole. Kommuner sliter med å skape gode møteplasser mellom politikere, administrasjon og skolene.

– Lokalpolitikerne oppleves ofte som distanserte fra virkeligheten i skolen. Den lokale skolepolitikken er ikke akkurat heftig debattert, sier Hye.

Forskerne vil ha flere fagområder inn i skoleforskningen. De mener økonomer, jurister og organisasjonsforskere kan bidra med viktig kunnskap.

– Kommunene forvalter milliarder og har ansvar for hundretusenvis av elevers fremtid. Da må vi vite hvordan de best kan ivareta dette ansvaret, sier Øgård.

Hye og Øgård er redaktører for boken «Veier til effektiv skoleledelse» som kommer i november.

Referanse:

Linda Hye mfl.: Lokal skolemyndighet – jakten på systembalanse. En kunnskapsoppsummering på oppdrag av Skolelederforbundet, Universitetet i Agder, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Slik gikk det da forskerne prøvde tidlig innsats mot overvekt hos barn

• 

  Studie om diskriminering: Forskjellsbehandling rammar helsa hardt

• 

  Flått: Sørlendingene tar for lett på farene, mens østlendigene er mer bekymret

• 

  Slik trener de beste utøverne i e-sport

• 

  – Skolematematikken skaper unødvendig matteangst

• 

  ­Norsk politikk er blitt rotete: – I dag stemmer folk på hvilket som helst parti

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER