Aktivitetsbasert finansiering av eldreomsorgen?
I følge en ny rapport fra Universitetet i Oslo er det mulig med en aktivitetsbasert finansiering av eldreomsorgen, men det påpekes likevel at det ikke vil være noen stabil langvarig løsning.
I forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen og andre deler av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er det stilt spørsmål om det kan innføres aktivitetsbasert finansiering som alternativ til dagens rammefinansiering.
Ifølge en ny forskningsrapport fra Universitetet i Oslo, er en slik løsning mulig, men den vil trolig ikke representere en stabil langvarig løsning fordi den kan skape ansvarsuklarheter mellom stat og kommune.
Delegert ansvar
Den tradisjonelle modellen for produksjon av velferdsgoder i Norge (og Norden for øvrig) er kjennetegnet ved at staten har delegert ansvar for tjenesteproduksjonen til kommuner eller fylkeskommuner, at staten gjennom finansieringsordninger og reguleringer forsøker å påvirke kommunenes prioriteringer, og at tilbudet er tilnærmet gratis for brukerne.
I Norge i dag mottar mer enn 200 000 personer pleie- og omsorgstjenester basert på en slik organisering. Kostnaden for dette er rundt 46 milliarder kroner.
En sterk økning av antall eldre vil øke kravene til omfang, kvalitet og kostnadseffektivitet i pleie- og omsorgstjenestene. Samtidig ønsker brukerne rett til selv å velge tjenesteprodusent.
Grundig gjennomgang
I rapporten “Aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene”, skrevet av professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo stilles det spørsmål om aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene representerer et svar på disse utfordringene.
Rapporten diskuterer videre hvordan en eventuell aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene kan tilpasses i Norge og hvilke hensyn en slik modell vektlegger i forhold til dagens rammefinansieringsmodell av kommunesektoren.
Det gis det en grundig gjennomgang av finansieringen av pleie- og omsorgstjenestene i utvalgte OECD-land utenom Norden (Tyskland, Japan og USA) med vekt på tre forhold:
- Organiseringen av forsikringsordningen
- Tildelingskriterier
- Kontrakter mellom forsikringsselskap og tjenesteyter
Viktige spørsmål er om det finnes former for aktivitetsbasert finansiering i disse landene og hvordan finansieringen eventuelt er organisert.
Modell etter sykehusene
Rapporten konkluderer med at det er mulig å innføre statlig aktivitetsbasert finansiering av kommunenes pleie- og omsorgstjenester.
- En slik finansieringsordning kan etableres etter mønster av ordningen med innsatsstyrt finansiering i sykehusene. Der man i sykehusene benytter diagnoserelaterte grupper som enheter for finansieringen, vil man i pleie- og omsorgstjenestene kunne klassifisere brukerne i ressursmessig relativt homogene ADL-grupper som det beregnes gjennomsnittskostnader for. Gjennomsnittskostnadene benyttes i neste omgang som grunnlag for statlige refusjoner, sier Terje P. Hagen.
- Effektene av en slik ordning vil antakelig være noen av de samme som i sykehussektoren. Tilbudet av tjenester vil øke og de totale kostnadene vil også øke. Kvaliteten og kostnadseffektiviteten vil være betinget av hvilken kvalitet og kostnadseffektivitet man har i utgangspunktet. Kostnadskontrollen vil bli svekket, sier Hagen.
Ikke stabil
Modellen med statlig aktivitetsbasert finansiering av kommunenes pleie- og omsorgstjenester vil trolig ikke representere en løsning som vil være stabil over tid. En ikke usannsynlig utvikling er at modellen vil skape ansvarsuklarheter mellom kommuner og stat.
Man vil da komme i en situasjon der man må velge mellom tilbakegang til dagens rammefinansieringsmodell og statlig overtakelse av pleie- og omsorgstjenestene.
Rapporten er skrevet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og utgjør deler av departementets grunnlagsarbeid i forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen.
Les mer?
Rapporten finnes på nettsidene til Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo
