I 2008 ble det innført et program for fattigdomsbekjempelse i Indonesia, som gikk ut på at fattige familier fikk regelmessig overført penger fra myndighetene, hvis de oppfylte visse helse- og utdanningskrav.

Programmet het Program Keluarga Harapan (PKH), og skulle dekke opp mot 20 prosent av forbruksutgiftene til familien.

Pengene ble utbetalt hvert kvartal, og utbetalingene fortsatte i seks til ni år, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances.

Dette programmet kan ha hatt en effekt på avskogingen i Indonesia, ifølge denne nye studien. Indonesia har mye regnskog, og mellom 2001 og 2016 var Indonesia et av de landene i verden som mistet mest urskog, ifølge denne studien i Environmental Research Letters fra 2019.

Men to forskere ved John Hopkins-universitet og Det nasjonale universitet i Singapore mener at denne avskogingen kan ha sakket ned, i hvert fall under visse omstendigheter, takket være PKH-programmet.

Nær 30 prosent?

Forskerne har sett på tidsperioden mellom 2008 og 2012 i nesten 7500 landsbyer rundt omkring på landsbygda i Indonesia. Over 250 000 av husholdningene i disse landsbyene mottok støtte via programmet innen 2012.

Forskerne har brukt informasjon om hvordan dette programmet ble faset inn, hvem som fikk penger og når de fikk dem, og satellittmålinger over skogdekningen gjennom disse årene, til å anslå hvor mye mindre skog som ble kuttet ned i denne perioden.

De har også laget en statistisk modell som anslår hvordan avskogingen hadde utviklet seg, hvis PKH-programmet ikke hadde blitt innført.

Forskerne er klare på at dette er observasjonell studie, med svært mange variabler, så det er en del usikkerheter om de faktisk har fanget opp en effekt av dette programmet.

Likevel mener de at fattigdomsprogrammet kan ha hatt en effekt, og mener det har ført til en reduksjon av avskogingen på rundt 30 prosent.

Denne effekten var sterkest hvis risdyrkesesongen hadde vært dårlig, eller hvis landsbyen hadde tilgang til et marked.

Forsikring

Forskerne mener at disse overføringene fungerer som en slags forsikring mot dårligere tider, slik at folk kan kjøpe det de trenger hvis for eksempel risavlingene har vært dårlige.

Skogen i nærheten fungerer på samme måte, og utnyttes for ressurser hvis det har vært et dårlig år. Dermed kan innbyggerne ha mindre behov for å utnytte skogen, på grunn av overføringene.

Men det finnes studier som også viser det motsatte, i et helt annet område av verden. I Mexico førte et lignende program til økt avskoging og mer press på naturressurser, ifølge denne studien fra 2013, publisert i Review of Economics and Statistics.

Referanse:

Ferraro mfl: Conditional cash transfers to alleviate poverty also reduced deforestation in Indonesia. Sci Adv, 2020.

Les også

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?