Det er godt kjent fra før at personer født i utlandet i lavere grad benytter seg av tilbudet om vaksine enn personer født i Norge.

Men det er store forskjeller mellom de utenlandsfødte.

Dette forteller Kristian Bandlien Kraft som er førsteforfatter på en studie som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening i dag.

Den viktigste faktoren er ikke at de er født i et annet land, men hvilket land de er født i, forteller han.

Blant folk født i Norge var det 91 prosent som hadde fått begge doser med vaksine mot covid-19 den 5. desember.

Dette viser ukerapporten fra Folkehelseinstituttet fra uke 48.

Vietnamesere og thailendere

Det finnes grupper av utenlandsfødte som har omtrent like stor vaksinasjonsgrad enn folk født i Norge.

Blant de som er født i Vietnam og Thailand var det 90 prosent som hadde vaksinert seg med begge doser i begynnelsen av desember.

Også folk med Filippinene som fødeland har høy vaksinasjonsgrad, med 87 prosent.

Øst-Europa skiller seg ut

Personer født i India og Pakistan har også i stor grad vaksinert seg, henholdsvis 83 og 75 prosent hadde fått to doser.

De som har bakgrunn fra Somalia, Frankrike, Eritrea, Marokko og Syria ligger et stykke etter.

De som ligger lavest når det kommer til vaksinasjon kommer fra Polen, Latvia og Romania.

Bare 40 prosent av dem er fullvaksinert. For folk fra Litauen er tallet 43 prosent.

Landbakgrunn er viktigst

– Tallene våre tyder på at for å øke graden av vaksinering, kan det være hensiktsmessig å målrette tiltak etter landbakgrunn. Ikke om folk er født i utlandet, sier Kraft.

Forskerne er nå også i gang med en studie hvor de ser på sammenhengen mellom vaksinasjonsgraden i hjemlandet og i hvor stor grad innvandrer som bor her i Norge velger å vaksinere seg.

– Vi vil prøve å undersøke om holdninger til vaksine henger sammen med hvor folk er oppvokst, sier Kraft.

Det kan også være at botid i Norge kan forklare noe, mener han. Det prøver de nå å få mer kunnskap om.

Utdanning og inntekt betyr noe

I den vitenskapelige artikkelen som nå er publisert, justerer forskerne for faktorer som alder, kjønn, utdanning, inntekt, bosted og sykdomsrisiko.

De finner at utdanning og inntekt har en viss betydning for om du ikke har benyttet deg av tilbudet om vaksine.

De med høy utdanning og inntekt vaksinerer seg generelt i større grad.

– Utdanning og inntekt forklarer forskjellene mellom landbakgrunnene til en viss grad, men faktorene forklarer på langt nær alt, sier Kraft.

Forskerne har ikke data på vaksiner som er tatt i utlandet, med mindre de er etterregistrert. Det kan derfor være noen mørketall her.

Særlig kan dette være tilfelle for de som har en tettere tilknytning til et annet land, og som reiser hyppig, sier Kraft.

– Vi tror likevel dette er et begrenset fenomen og at det ikke har lite betydning for hovedtendensen i studien.

Hva med Europa?

I høst kom det en rapport fra Max Planck-instituttet i Tyskland som viste hvem som fortsatt er uvaksinerte i Europa.

Forskerne her fant at det var store forskjeller mellom de europeiske landene.

I Malta, Danmark og Spania var over 95 prosent vaksinerte.

I Romania og Bulgaria var det henholdsvis 28 og 21 prosent.

Økonomi betydde mest

Forskerne har gjort en spørreundersøkelse blant folk over 50 år i 27 land i Europa, inkludert Israel.

De var interessert i å finne mer ut om årsaker til at folk ikke vil ha vaksine mot covid-19.

Forskerne fant ut at økonomi var den faktoren som betydde mest.

De som hadde lavest inntekt, ville enten ikke ha vaksinen eller var usikre på om de ville ta den.

Nesten 30 prosent av dem som hadde problemer med å få endene til å møtes, var negative eller skeptiske. Det samme gjaldt under 8 prosent av de som klarer seg bra økonomisk.

Utdanning har også betydning, fant forskerne. Men her var ikke forskjellene så store.

Kilde:

Kristian Bandlien Kraft m.fl: Vaksinasjonsdekning mot covid-19 etter innvandrerbakgrunn, Tidsskriftet Den norske legeforening, desember 2021

LES OGSÅ:

Vaksinemotstand er ikke noe nytt. Hva kan vi lære av fortidens skeptikere?