Salting redder liv, men skader miljøet.
Salting redder liv, men skader miljøet.

Veisalt havner i amerikansk drikkevann – i Norge øker saltbruken

I USA er saltbruken på veiene tredoblet, og saltet havner i bekker, elver og drikkevann. I Norge har også saltbruken økt, men Statens vegvesen mangler alternativer.

Amerikanske brøytemannskaper dumper rundt 25 millioner tonn salt på veiene hver vinter. Bruken er tredoblet de siste 45 årene.

Salt i drikkevannet

Resultatet er at saltinnholdet øker dramatisk i elver, bekker og innsjøer. Overforbruket av veisalt for å smelte snø og is truer helse og miljø fordi saltet havner i drikkevannet, ifølge en ny studie fra University of Toledo.

– Det store omfanget av veisaltforurensning trenger oppmerksomhet umiddelbart, sier Bill Hintz, som har ledet arbeidet med studien, i en pressemelding.

Samtidig forteller han at avisingen av veiene reduserer bilulykkene med 78 prosent. Derfor er det viktig å finne balansen mellom trygghet på veiene og miljø- og helseproblemene som saltet fører til.

Bill Hintz mener det trengs handling raskt.
Bill Hintz mener det trengs handling raskt.

Tæret på vannrørene

Hintz trekker frem et eksempel fra Flint i Michigan, der saltbruken tæret så hardt på vannrørene at de begynte å gi fra seg bly. Ellers er det spesielt private brønner nær hovedveiene som rammes av saltforurensning.

I Norge har også saltbruken økt. Den har gått ned de siste tre vintrene, men ser vi 20 år tilbake, har det vært en økning, sier overingeniør Øystein Larsen i Statens vegvesen.

Mye mindre i Norge

Han forteller om saltbruk som er langt lavere enn i USA. Rapporten fra University of Toledo forteller om mellom halvannen og åtte kilo salt per kvadratmeter vei. I Norge tilsvarer forbruket på riksveiene grovt regnet én kilo per kvadratmeter. Variasjonene er store mellom forskjellige typer veier.

Det er vinterforholdene som avgjør hvor mye salt som blir brukt, sier Larsen til forskning.no:

– Vintre med vekslende temperaturer rundt null grader og milde vintre med mye snø gir større behov for salting. Vintre med stabilt milde eller kalde temperaturer og lite nedbør som snø gir mindre behov for salting.

Øker med klimaendringer

Når saltbruken har økt de siste 20 årene, forklarer han det med klimaendringer. Vintrene er mildere, temperaturene varierer rundt null, og i perioder kommer det mye nedbør.

Totalt saltforbruk:

Det totale saltforbruket på norske riksveier, i tusen tonn, har vært:

2011/12: 100,8

2012/13: 101,8

2013/14: 98,9

2014/15: 106,1

2015/16: 118,3

2016/17: 114,2

2017/18: 151,9

2018/19: 112,8

2019/20: 95,5

2020/21: 82,2

(Kilde: Statens vegvesen)

– Som følge av klimaendringene har vi også begynt å salte større del av veinettet for å redusere farene for ising og riming – såkalt black-ice, som er vanskelig å se – på veier hvor det tidligere kunne være stabilt vinterføre, sier Larsen.

I tillegg er kravene skjerpet: Veiene skal brøytes fortere og være mindre glatte enn før. Når Statens vegvesen har gått over til å salte nye strekninger, viser det seg at salt brukt riktig reduserer trafikkulykkene med cirka 20 prosent.

– Samtidig er det godt kjent at saltet har negative effekter på kjøretøyene og miljøet, understreker Øystein Larsen.

Ingen gode alternativer

For ti–femten år siden fant et eget forsknings- og utviklingsprogram, Salt Smart, ut at det ikke fantes noen alternativer som kunne erstatte saltet helt. Det beste er å sørge for å holde saltforbruket så lavt som mulig. Statens vegvesen har samarbeidet med blant andre NTNU for å se om det er mulig å bruke andre stoffer enn salt, men foreløpig uten å finne noe nytt vidundermiddel.

Noen steder er sand et godt alternativ, men ikke der trafikken er stor og klimaet vekslende. Strøsand virker best i kaldere områder. Saltet fungerer også dårligere der trafikken er liten, fordi trafikken hjelper til med å knuse og fordele saltet og fjerne sørpe.

Larsen forteller at strø- og brøytebilsjåførene møter krav om både vinteropplæring og en test som må bestås. Dessuten får entreprenørene som brøyter, strør og salter betalt på en ny måte. I stedet for å få betalt per kilo salt som de bruker, får de betalt for tiden de bruker til å salte. Dermed ønsker de ikke å bruke mer salt enn de trenger for å unngå at veien fryser på.

Referanse:

William D. Hintz, Laura Fay og Rick A. Relyea: Road salts, human safety, and the rising salinity of our fresh waters. Frontiers in Ecology and the Environment, november 2021, doi: 10.1002/fee.2433. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS