Det er uvisst hva som skal til for at leger gir en resept på antidepressiv medisin i Danmark. Det betyr at man ikke vet hvor mange av de 300 000 danskene som behandles med SSRI-medisiner – som misvisende kalles lykkepiller – som faktisk har bruk for det.

– Det er et problem, konstaterer Lars Vedel Kessing, professor og depresjonsforsker ved Psykiatrisk Center København ved Rigshospitalet.

– Det er ikke bra å bruke medisiner man ikke trenger, sier han.

Kessing mener opp mot ti prosent av de som tar SSRI-medisin, har fått feil diagnose fra legen. Mange av dem har en mild depresjon, som ikke skal behandles med medisiner.

Medisinene kan gi bivirkninger som endret hjerterytme og nedsatt seksualitet, smerter, svimmelhet, angst og uro.

Avslører feil diagnoser

Kessing baserer anslaget på en nederlandsk studie fra 2011. Undersøkelsen viser at fem prosent av pasientene i Nederland får skrevet ut antidepressiv medisin på feil grunnlag.

Ifølge Kessing er det nederlandske og danske helsesystemet ganske likt. Derfor tror han man vil finne i hvert fall fem prosent feilbehandling også i Danmark. Men antallet vil neppe være høyere enn ti prosent, mener han.

Helsemyndighetene anbefaler bare behandling med antidepressiva for pasienter som lider av moderate og alvorlige depresjoner.

Lette depresjoner skal ikke behandles med medisin, for det hjelper dem ikke, sier Lars Vedel Kessing.

Forsker: Depresjonstester er ubrukelige

På Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet, er spesialist i allmenn medisin John Brodersen enig i Lars Vedel Kessings vurdering.

Han mener dessuten at tallet er høyere enn ti prosent. Ifølge John Brodersen skyldes problemet selve metoden legene bruker til å vurdere om pasienten har en depresjon eller ikke.

– De redskapene man har til diagnostiseringen, er verken pålitelige eller gyldige, sier han.

Typisk bruker man en liste eller et spørreskjema. Avhengig av den totale summen poeng kan legen måle om depresjonen er mild, moderat eller alvorlig.

Det fungerer ikke så bra, mener Brodersen, som har skrevet en doktoravhandling om psykometri, som handler om måling og beskrivelse av mentale tilstand.

– Det finnes ikke noen pålitelig skala for å måle graden av depresjon, sier han. – Det er svært, svært vanskelig å stille en eksakt diagnose innenfor psykiatrien, legger han til.

Definisjonen er upresis

Siden 2000 er antallet dansker i behandling med antidepressiva vokst fra 250 000 til nesten 500 000.

Ifølge John Brodersen er en del av forklaringen utviklingen i måten depresjonen blir diagnostisert på: – Definisjonen har endret seg, og passer nå på langt flere, konstaterer han.

Heller samtale

Ved Nordic Cochrane Centre, en uavhengig forskningsenhet som tar for seg helse i de nordlige landene, har Margrethe Nielsen nettopp forsvart sin doktoravhandling om SSRI-medisinenes bivirkninger og utbredelsen i Danmark. Hun konkluderer med at SSRI-medisin skaper avhengighet.

Nielsen etterlyser et alternativ til behandling med medisin. Hun mener det bare er pasienter med alvorlige depresjoner som trenger en resept som en del av behandlingen – resten bør gå i samtaleterapi hos en psykolog.

– Men det er selvsagt dyrere enn en pille, sier Nielsen, men understreker at fordelene ved samtaleterapi veier opp de ekstra kostnadene. – Man vet at det virker, og det er ingen bivirkninger, påpeker hun.

Referanse:

Most Antidepressant Use in Primary Care Is Justified; Results of the Netherlands Study of Depression and Anxiety PloS ONE 2011, doi:10.1371/journal.pone.0014784

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.