- I noen kanadiske studier har man sett på folk som driver med sykling, som er så lidenskapelige at de ikke klarer å legge til side sykkelen selv om det er en halv meter snø og glatte veier. Da er de jo en fare for både seg selv og bilistene.

Det sier Pierre-Nicolas Lemyre, som er førsteamanuensis og seksjonsleder ved seksjon for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole.

Han skal snakke om motivasjon og utbrenthet på kongressen til European College of Sport Science (ECSS) denne uka.

Et viktig tema i denne forskningen er: Hva gjør ulike typer lidenskap for sporten med motivasjon og prestasjonene til idrettsutøveren?

Tvangslidenskap og harmonisk lidenskap

De som forsker på sport og lidenskap, deler de lidenskapelige inn i to hovedkategorier; de harmonisk lidenskapelige og de tvangslidenskapelige. Som du kanskje har skjønt, plasserer de snøfonnsyklistene i den siste kategorien.

- Tvangslidenskap kan fører til at aktiviteten ikke fungerer i harmoni med livet ditt. Det blir en ukontrollerbar trang, sier Lemyre.

I stedet for å ha den harmoniske lidenskapen, som kan sammenlignes med å bli sulten på aktiviteten, kan tvangslidenskapen fungere slik at du ikke føler deg komplett hvis du ikke driver med aktiviteten, i følge forskningen på feltet.

- Mens de som drives av den harmoniske lidenskapen blir tilfredsstilt av å drive med aktiviteten, føler de som har en tvangslidenskap seg kanskje heller uvel når de ikke driver med aktiviteten.

- Det betyr at man ikke får den positive effekten av aktiviteten, men at man går fra negativ til null på en måte. De får bare en pause fra den negative følelsen når de driver med sporten, sier Lemyre til forskning.no.

Mr. Roer

Noen idrettsutøvere har kanskje en større sjanse for å utvikle en tvangslidenskap enn andre. Selv om forskerne her ikke har noen sikre svar enda, tror de at det kan ha noe å gjøre med samfunnet utøveren lever i.

- Det er mulig at det ligger noe kulturelt der. Samfunnet rundt deg påvirker hva slags tilbakemeldinger du får som utøver.

- Hvis du er roer, og alltid blir introdusert til andre som mr. Roer til folk, kan hele identiteten din bli knyttet til roing.

- Det er fortsatt på hypotesenivå, men vi har altså sett på de eksterne faktorer og ytre motivasjoner som kan gjøre at du føler at du ikke har kontroll over lidenskapen – da blir den en tvang, og styrer deg, sier Lemyre.

En hypotese er at man blir påvirket av foreldre – tvangslidenskapen kan smitter over. Hvis du som idrettsutøver havner sammen med en lærer eller mentor som er lidenskapelig, kan det påvirke deg i en viss retning, sier Lemyre til forskning.no.

- Hva kommer først? Prestasjonene eller lidenskapen?

- Det er vanskelig å si, det er litt som høna og egget; man kan være lidenskapelig i forhold til noe man er god til, men på den annen side – bruker du mye tid på noe, blir du kanskje lidenskapelig.

- Når du blir introduser for en idrett, må det være noe som fanger deg. Det kan være følelser du ser hos andre, eller følelser du får selv, sier Lemyre.

Gir all lidenskap suksess?

Den opprinnelig kanadiske motivasjonsforskeren ved Norges idrettshøgskole var nettopp kommet hjem fra en konferanse i Marrakech i Marokko da forskning.no snakket med ham.

Der foreleste også en av Canadas fremste forskere på lidenskapsfeltet, Robert Vallerand, som er professor ved Université du Québec i Montréal i Cananda.

Han mener å ha funnet at både harmonisk lidenskap og tvangslidenskap er faktorer som kan virke positivt på prestasjonene.

Lidenskapen setter ting i sving ved å gi utøveren energien og målene, slik at hun engasjeres til mer egenmotivert trening, som igjen gir forbedrede prestasjoner, i følge Vallerands forskning.

Men for den personlige lykken til utøveren, gjør de to ulike typene lidenskap forskjellig utslag.

Tvangslidenskapen kan i større grad ta fokuset vekk fra andre viktige ting i livet, enn den harmoniske lidenskapen som er naturlig integrert i livet, i følge en artikkelen Vallerand publiserte i tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise i fjor.

- Kanskje en oppmuntrende melding fra den oppdaterte forskningen her er at det er mulig å nå et høyt sportslig nivå, samtidig som man kan oppleve stor glede og velvære, dersom lidenskapen en har er harmonisk.

- Man kan være en utøver på et høyt nivå, og leve et balansert liv samtidig, skriver han i artikkelen.

Brenner lidenskap ut

Men hvis tvangslidenskapen tar overhånd, kan utøveren komme inn i en destruktiv spiral, og stå i fare for å bli utbrent, mener Lemyre.

- Tvangslidenskapen kan gjøre at tankene dine aldri kan bli fri, slik at du ikke klarer ikke å restituere deg. Det blir faktorer som kan få deg over stupet, på grunn av et negativt atferdsmønster.

- Når man ikke oppnår tilfredsstillende resultater, kan man begynne å isolere seg og bruke mer krefter for å få det til.

- Når utøveren begynner å kutte i grunnleggende behov, begynner lidenskapen å styre ham. Det blir som å ha en som følger etter deg og forteller deg hva du skal gjøre, for eksempel til en roer: “Du burde ikke gjøre dette – burde du ikke ro i stedet?” forklarer Lemyre.

Han forteller at utøvere som opplever en tvangslidenskap til slutt kan føle at de mister sin autonomi, og det kan gå hardt utover selvfølelsen.

- Han tar mindre vare på relasjoner til folk han liker, og får ikke mulighet til å oppleve å ha kompetanse på andre områder i livet, sier Lemyre.

- Hva kan man gjøre for å hjelpe disse utøverne?

- De må begynne å balansere behovene på nytt, å øke mulighetene for relasjoner med andre og få mer tilbakemelding på kompetansen de har på andre områder, og øke autonomien.

- Da er vi godt på vei mot en mer harmonisk lidenskap, sier Lemyre.

Kilder:

R. Vallerand m.fl. Passion and performance attainment in sport. Psychology of Sport and Exercise, s. 373–392, nr.9 (2008)