Forestill deg at immunforsvaret tror at hjernen din er en bakterie. Det går til angrep. Plutselig føler du deg syk, du hallusinerer og får bevegelsesforstyrrelser.

Det høres kanskje ut som noe fra en skrekkfilm, men det er faktisk en sykdom, anti-NMDA receptor encephalitis.

Det er bare ett eksempel på sterke sammenhenger mellom kropp og sinn.

I århundrer har forskerne hatt en sterk mistanke om at immunforsvaret og psykiske lidelser kan henge sammen. Derfor har en forskergruppe nå gått gjennom forskningen på området.

Men de fant ut at forskningen hadde alvorlige mangler.

– Det har vært forbausende få gode studier. Av 6571 studiene vi så på, fant vi bare 112 som så på spor fra immunforsvaret i ryggmargsvæsken hos pasienter med depresjon eller schizofreni, forklarer Michael Eriksen Benros, som er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København.

Bare 32 av de 112 studiene brukte friske kontrollgrupper.

Benros har nå startet en ny studie for å fylle noen av kunnskapshullene.

Forskerne fant tre overordnede mangler

Nå vil forskerne sammenligne en stor gruppe friske og syke mennesker over flere år.

Resultatene peker på tre problemer ved dagens kunnskap:

Studiene av ryggmargsvæske har så mange metodeproblemer vi ikke vet om det finnes en sammenheng mellom immunsystem og psykiske lidelser. Det er viktig å være sikker på at det ikke bare er et tilfeldig sammenfall hos en liten gruppe pasienter.

Og selv om forskerne finner en sammenheng, betyr ikke det at det ene forårsaker det andre: Er det immunsystemet som skaper psykiske lidelser, eller oppstår reaksjonene fra immunsystemet på grunn av den psykiske lidelsen?

Henger kropp og sinn sammen?

Kunnskap om psykiske lidelser viktig for forståelsen av sammenhengen mellom kropp og sinn.

– Vi må tenke kropp og psyke sammen. Ikke bare forskere, men i forståelsen av psykiske lidelser i samfunnet, sier Sonja Orlovska-Waast.

Hun er forsker ved Psykiatrisk Center København og førsteforfatter for den nye gjennomgangen av de tidligere studiene.

Det er en såkalt metaanalyse, noe som betyr at forskerne har samlet inn og sammenlignet all eksisterende kunnskap om emnet. Resultatene er utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Molecular Psychiatry.

Vi behandler allerede

Selv om de tidligere studiene har mange mangler, mener forskerne at det trolig er en sammenheng mellom immunsystemet og psykiske lidelser som schizofreni og depresjon.

Legene behandler allerede en veldig liten gruppe psykiatriske pasienter med en annen type medisiner.

Det forteller Mette Ødegaard Nielsen som er forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet. Hun har ikke deltatt i gjennomgangen av de tidligere studiene.

– Det er allerede en liten gruppe pasienter der vi vet at immunsystemet er gått til angrep på områder i hjernen fordi det mener at disse områdene ligner en bakterie, forteller hun.

De pasientene behandles med en helt annen type medisiner enn andre.

– Derfor vil det ha en enorm betydning for framtidig behandling hvis nye studier kan finne flere undergrupper der immunforsvaret spiller en rolle, sier Nielsen.

Michael Eriksen Benros, som er en av forskerne bak gjennomgangen, er enig.

– Immunsystemet blir koblet sammen med flere og flere sykdommer, både fysiske og psykiske. Man har også funnet gener som er knyttet til immunsystemet, og som kan øke risikoen for psykiske lidelser, forteller han.

Vi kjenner ikke årsakene

En av de tre utfordringene forskerne står overfor, er å finne ut hvorfor immunsystemet skaper problemer i hjernen.

Det at immunsystemet tror at hjernen er en bakterie, er bare en av de tingene som kan skje.

Det kan også oppstå virkelige infeksjoner i hjernen, og i begge tilfeller vil immunsystemet reagere med en betennelsesreaksjon. Forskerne tror det henger sammen med den psykiske lidelsen.

Forskerne vet ikke hvorfor det oppstår betennelser i hjernen, eller hvorfor immunforsvaret i noen tilfeller kan angripe hjernen. Men det er mer de ikke har kunnskap om. Det er heller ikke mulig å si hva kommer først: Den betennelseslignende reaksjonen eller den psykiske sykdommen.

– Dette er selvfølgelig også et spørsmål om høna eller egget. Denne nye gjennomgangen kan ikke svare på det, påpeker Søren Riis Paludan, som er professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han mener det er viktig å lære mer om dette feltet.

– Det er enormt relevant, og det er behov for at noen foretar grundige kliniske studier. Sammenhengen mellom immunsystem og psykiske lidelser er fortsatt en utbredt og uavklart diskusjon innen mange fagområder, sier Paludan.

Ny studie

Selv om forskerne bak gjennomgangen av de tidligere studiene ser tegn på sammenheng mellom immunsystemet og psykiske lidelser, så har det vært like viktig å avdekke at det mangler grundig forskning på området, forteller Sonja Orlovska-Waast.

– Noen av studiene tyder på at det er en liten gruppe pasienter med depresjon og schizofreni som kanskje har en viss grad av betennelse i hjernen. Men en del av studiene peker også på det motsatte. Derfor trenger vi større, kliniske studier, sier hun.

Derfor har forskerteamet med Michael Eriksen Benros i spissen nå tatt de første skrittene til et stort prosjekt i Region Hovedstadens psykiatri, «Psych Flame».

Det er en klinisk studie fordi den bygger på informasjon fra både syke og friske mennesker som er i kontakt med helsesystemet.

– Alle som blir innlagt for første gang med begynnende psykoselignende symptomer, schizofreni eller depresjon, vil bli spurt om de har lyst på å delta i studien og finne ut om symptomene kan henge sammen med en betennelsestilstand i hjernen, forklarer Benros.

Studien, som er støttet av Lundbeck-fondet og Danmarks Frie Forskningsfond, vil omfatte 300 personer – 200 pasienter og en frisk kontrollgruppe på 100 personer. Prosjektet vil løpe over de neste to til tre årene.

Referanse:

S. Orlovska-Waast mfl: «Cerebrospinal fluid markers of inflammation and infections in schizophrenia and affective disorders: a systematic review and meta-analysis», Nature/Molecular Psychiatry (2018), DOI: 10.1038/s41380-018-0220-4 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.