Annonse
Hvordan vet plantene på savannen når de skal kjøre i gang vekstsesongen? (Foto: erichon / Shutterstock / NTB scanpix)

Afrikas planter venter ikke på vann

Det er ikke regnet som får nye blader til å sprette ut på trær og gress etter tørketida.

Publisert

Noen ting virker bare så opplagte at ingen gidder å undersøke dem. For eksempel at det er regnet som får den brunsvidde naturen til å våkne opp igjen etter tørketida. Etter at røttene endelig har får drikke, kan det sprette ut nye blader på trær og gress. Trodde vi.

Men enkelte tegn har pekt mot at dette ikke alltid er tilfelle. I flere tilfeller har observasjonene vist at trær og andre planter har en tendens til å bli grønne før regnet kommer.

Og nylig publiserte Tracy Adole fra University of Southampton og kollegaene hennes resultatet fra en stor undersøkelse av ulike typer vegetasjon på hele det Afrikanske kontinentet.

Konklusjonen deres er som følger:

De fleste planter starter veksten i uker eller måneder før regnet.

– Våre resultater strider altså mot den svært vanlige oppfatningen om at regn bestemmer begynnelsen og slutten på vekstsesongen i Afrika, skriver Adole og kollegaene i Global Change Biology.

I stedet peker funnene mot at plantenes vekstsyklus er mer komplisert enn tidligere antatt.

De fleste tjuvstartet

Adole og co har brukt satellittbilder og værdata fra det afrikanske kontinentet, fra en periode på 16 år. De har undersøkt ulike vegetasjonstyper som åkrer, skog og savanne.

Og resultatene viste altså at opptil 80 prosent av vegetasjonen begynte å bli grønn, uker eller måneder før regntida startet. Dette gjaldt typisk skog og deler av savannen. Andre deler av savannen ble grønn samtidig som regnet kom.

Bare fire prosent av vegetasjonen kom i gang etter at regnet hadde begynt å falle. Dette gjaldt typisk for åkerland.

Dette betyr at denne tjuvstarten på sesongen er regelen, snarere enn unntaket, skriver forskerne.

Resultatene stemmer godt overens med en lignende studie publisert i 2017. Her viste forskerne i tillegg at starten var tilpasset klimaet på stedet. Plantene i et gitt område startet omtrent på samme tid hvert år, mens det var stor forskjell på tidspunktet i ulike områder.

Hva bestemmer starten?

Det store spørsmålet er dermed:

Hvis det ikke er vannet som setter i gang veksten, hva er det da?

Foreløpige er svaret at vi ikke vet. Men Adole og co har noen ideer. Kanskje har plantene en form for klima-hukommelse? De kan også bruke daglengde, temperatur eller luftfuktighet som starttegn.

Her trengs det imidlertid mer forskning. Ikke bare fordi det hadde vært moro å løse mysteriet.

I en tid hvor klimaet endres, og tidspunktet for regntida kan forskyves, er det viktig å finne ut hvordan dette kan gripe inn i økosystemene på kloden.

Referanse:

T. Adole, J. Dash, P. M. Atkinson, Large‐scale prerain vegetation green‐up across Africa, Global Change Biology, mai 2018. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS