Tromsøpalmen (Heracleum persicum) ble først introdusert som prydplante til Kåfjord utenfor Alta i Finnmark. Deretter til Tromsø rundt 1850-tallet.

– Det viser seg at den gigantiske planten liker seg bedre i Nord-Norge enn i våre naboland, sier Dilli Prasad Rijal ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Han har forsket på tromsøpalmen i doktorgraden sin.

Tromsøpalmen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper.

I tillegg er den helseskadelig siden plantesaften kan gi en farlig allergisk reaksjon.

Bekymret

Rijal har studert områder med og uten tromsøpalmen. Resultatet er tydelig.

– I de områdene den vokser, fortrenger den andre plantearter. I områder der tromsøpalmen vokser, er det færre plantearter og utbredelsen er også mindre enn i områder der tromsøpalmen ikke vokser, sier Rijal. 

Han mener vi bør være bekymret.

– Tromsøpalmen påvirker naturmangfoldet og må kontrolleres. Eksempelet med tromsøpalmen har betydning også for andre områder med innførte planter, sier Rijal.

Fra Iran

Ved hjelp av DNA-analyser har Rijal fått bekreftet at tromsøpalmen egentlig kommer fra Iran.

Arten ble først innført fra Iran til England. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge.

Referanse:

Dilli Prasad Rijal: Heracleum in northern Europe: Introduction history and impact on native plant diversity. Doktorgradsavhandling, UiT – Norges arktiske universitet, januar 2016.