Det er lett å overse Uranus. Den er diger, faktisk på fjerdeplass over de mest massive planetene i solsystemet, men den er langt unna oss.

Uranus går i en bane som er tre milliarder kilometer unna solen, og en runde rundt solen, ett Uranus-år, tar 84 jord-år. Til sammenligning er vi omtrent 150 millioner kilometer unna solen.

Men Uranus har noen merkelige egenskaper som planet. Blant annet ligger planeten nesten helt på siden, så planetens nord- og sørpol ligger nesten på linje med det som hadde vært ekvator. Den roterer rundt sin egen akse, som andre planeter, men den gjør det veltet på siden.

Under kan du se en modell av hvordan Uranus ser ut fra jorda. Legg merke til at polene er vendt mot oss, så hele planeten er tippet på siden:

(Gif: Tomruen/CC BY-SA 4.0)

For å bli mer teknisk, har Uranus en ekstrem aksehelning på 97,8 grader. Jorden har en helning på rundt 23,4 grader, som er en av årsakene til at vi har årstider, som du kan lese mer om i denne saken.

Uranus utstråler også veldig lite varme, sammenlignet med de andre store gassplanetene.

Disse snodighetene, og flere andre tegn, kan bety at Uranus ble truffet av noe veldig stort en gang i den fjerne fortiden.

Dette er en teori som har blitt diskutert i flere år, og nå har flere NASA-forskere tatt på seg oppgaven å undersøke teorien ved å lage en datamodell av Uranus, for så å kunne kjøre simuleringer av dette gigantiske sammenstøtet.

Et skall

Kraften i sammenstøtet kan ha vært stor nok til å slå Uranus over på siden. Denne merkelige mangelen på utstrålende varme kan også forklares med et sammenstøt.

Ideen er at massen og energien fra sammenstøtet var stor nok til at kollisjonen skapte et slags skall rundt Uranus' kjerne. Skallet holder varmen inne, ifølge teorien, og forklarer hvorfor Uranus er så kald som den er.

Disse teoriene bekrefter forskerne etter å ha kjørt simuleringene i modellen. De testet mange forskjellige forhold, men kom fram til noen ganske vanvittige tall.

For at Uranus skal ha tippet over og dannet dette indre skallet, må planeten eller massen som kolliderte med Uranus ha hatt en masse som er rundt to ganger større enn jorda.

Dette er et tall som er altfor stort til å skrive ut, men det er omtrent 12 (med 24 nuller bak) kilo.

Her kan du se simuleringen:

Kaos

Hvis det skjedde slik forskerne tror, fant denne dramatiske hendelsen sted for over fire milliarder år siden. Da var solsystemet ungt, og det hadde ikke organisert seg på en så pen og pyntelig måte som det framstår i dag.

Det var i det hele tatt mer kaotisk og det var større sjanse for sammenstøt med andre ting i solsystemet. En teori om hvordan vår egen måne ble skapt, innebærer at en planet på størrelse med Mars smalt inn i den unge jorda for rundt 4,5 milliarder år siden. Månen ble da dannet av restene etter denne kollisjonen.

Referanser:

Kegerreis mfl: Consequences of Giant Impacts on Early Uranus for Rotation, Internal Structure, Debris, and Atmospheric Erosion. Astrophysical Journal, 2018. DOI: 10.3847/1538-4357/aac725/meta. Sammendrag