Pioner hedret

Hvorfor er det fortsatt så få kvinner som er professor i medisin i Norge? Den første som ble det - det var i Tromsø 1971 - fylte 80 år 20. juli i år. Kirsten Kjelsberg Osen er nestor i forskning på hørselssansen.

“Alle” hørselsforskerne i verden kom til Oslo for å hedre professor Osen med symposiet “From Cochlea to Cortex: Recent Advances in Auditory Neuroscience” 18.-19. juli 2008. 

Høresansen kan hjelpes
Symposiet gav “state of the art” om hørselsbanenes struktur og funksjon. Delegatene gav uttrykk for hvordan de på forskjellig vis var blitt inspirert og påvirket av Osens publiksajoner og forbilde.

Cochlearis-kjernen, der hørselsnerven går inn i hjernen, er “vridd” på en måte som gjør bygningen av den vanskelig å forstå. Osen beskrev hørselskjernenes struktur og de typene nerveceller som er der, på en måte som lettet forståelsen og som nå brukes av alle som forsker på hørselsbanene.

Et eksempel på en viktig praktisk følge av disse undersøkelsene er at døvhet kan avhjelpes ved elektroder plassert i høreorganet cochlea (“sneglehuset” inne i øret) eller langs hørselsbanene. En ny erkjennelse som kom fram på symposiet, er at hjernebarkens hørselsdel er i stand til å “lære” ved trening og kan kompensere for hørselstapet ved skader og aldersdegenerasjon. Tidsskriftet Neuroscience, den internasjonale hjerneforskerorganisasjonen IBROs offisielle organ, hedrer også Kirsten Osen ved å utgi et spesialhefte om hørselsforskning med artikler skrevet av mange av symposiedeltakerne.

Et stykke igjen
Symposiet ble åpnet av viserektor Inga Bostad som blant annet har ansvar for likestillingsspørsmål ved Universitetet i Oslo. Nanna Svartz, Sveriges første kvinnelige professor i medisin, ble utnevnt 1938. Hvorfor varte det helt til 1971 før vi fikk den første i Norge? I naturvitenskap hadde vi bl a Ellen Gleditsch (radiokjemi) og Kristine Bonnevie (arvelighetsforskning). Bonnevie var Norges første kvinnelige professor, utnevnt i 1912. Gleditsch var den andre, utnevnt 1929. Uten at fulle svar kan gis, tok Sophie Fosså - professor på Radiumhospitalet - for seg spørsmålet om hvorfor det fortsatt er få kvinner som er professorer i medisin i Norge.

En av de mest fremtredende kvinnelige symposiedeltakerne - professor Donata Oertel fra USA - avsluttet symposiet med et innlegg om kvinners karriereproblemer i forskning fra et internasjonalt perspektiv. Selv om forholdene - både praktisk og mentalitetsmessig - er mye bedre nå enn da Kirsten Osen begynte sin karriere, er det ennå et stykke igjen før kvinner og menn blir fullt ut likt akseptert på akademisk toppnivå.