Bakgrunn: Jord er gull
Store sivilisasjoner har gått til grunne på grunn av mishandling av jordsmonnet, mennesker og økosystemet, biodiversitet - ja hele vårt livsgrunnlag er avhengig av det. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på jordsmonnet?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Jan Mulder ved Universitetet for miljø- og biovitenskap blir i dag tatt opp i Det norske vitenskapsakademi for sin forskning på jord. Hans arbeid konsentrerer seg om jordas funksjon for bioproduksjon, karbonbinding og vannkvalitet. Altså uten friskt jordsmonn - ikke noe rent vann. Den engasjerte forskeren mener vi tar for lett på forvaltning av jorda.
- Kunnskap om jord kommer ikke av seg selv. Uvettig bruk av jord, slik som vi dessverre ser mange eksempler på både fra i går og i dag, krever mer kunnskap, sier professoren.
Rikdom står for fall
Han minner oss om historien:
- Store sivilisasjoner har gått under fordi de ikke har tatt vare på jorda. Problemet har ofte vært erosjon og forsalting - Mesopotamia er et eksempel på dette. Resultatet ble at matvarer måtte hentes utenfra, og samfunnet ikke var i stand til å fø egen befolkning.
Mesopotamia tilsvarer det nåværende Irak. Ur III-dynastiet i Mesopotamia gikk til grunne (2004 f.Kr.) på grunn av sviktende livsgrunnlag.
Ressurser under økende press
I jordoverflaten møtes geologi, kjemi og biologi. Fagområdet biogeokjemi ser på konsekvensene av lokale og globale endringer på land, og hvilke konsekvenser dette har for tilgang av næringsstoffer for planter, vannkvalitet og tilbakeførsel av gass (som CO2) til atmosfæren. Biodiversitet og økosystemer er avhengige av disse prosesser i jord..
Befolkningsvekst, sosio-økonomisk vekst, økende forurensing sammen med globale forandringer har satt vann- og jordressurser under økende press, også i norden. Tilgangen på brukbart vann er på jevn vei nedover for alle sektorer i samfunnet.
- Samfunnsrelevansen for jordforskningen er veldig stor, men dessverre må man grave for å få øye på det. Jordforskningen generelt strever med at det ikke lages et synlig produkt fra forskningen som kan brukes direkte. Mye av det vi driver med er grunnforskning, som er nødvendig for utvikling av bærekraftig landbruk og naturforvaltning. Kanskje det er derfor vi sliter med rekruttering og for få finansieringsordninger, undrer professor Mulder.
Humus - et økende problem
Et eksempel av forskning som har hatt god finansiering er et prosjekt på effekter av klimaendring på humus i vannet. Vannverkene er nemlig veldig interessert i hvorfor vannet har blitt gulere og gulere de siste tjue årene. Dette skyldes hummus, som er rester etter nedbrytning av organisk materiale i jord. Vannverkene tilsetter blant annet aluminium for å rense vannet så vi forbrukere merker ikke så mye til problemet.
- Teoriene er mange, men det er ingen som vet akkurat hvorfor humusmengden i vann har økt. Skyldes dette et klimafenomen, endringer i arealbruk eller sur nedbør? Mulder og hans kolleger diskuterer dette ivrig for tiden.
- Vannverkene ønsker å vite hva dette skyldes og hvor vi er om femti år slik at de kan planlegge nødvendige tiltak. Det vi vet er at svovelforekomst i vann også påvirker humusmobiliteten. Nedgangen i sur nedbør kan altså på den ene siden ha ført til mindre vannforsuring, mens på den andre siden har humusinnholdet i vannet økt, forteller professoren.
Internasjonalt aktiv forsker
Jan Mulder er opprinnelig fra Nederland. Han har arbeidet delvis i Norge og delvis i Nederland. I dag er han redaktør i internasjonale fagtidskrifter som Biogeochemistry og European Journal of Soil Science - noe han setter stor pris på for å føle fagmiljøet på pulsen.
Han har et utstrakt samarbeid med internasjonale forskere, har et gjesteprofessorat ved Tsinghua Universitetet i Beijing, et Kinas mest prestisjetunge universiteter, og har blant annet vært koordinator og deltatt i EU-prosjekter.
