Stadig mer undervisning foregår på nett, via massive åpne online-kurs (MOOC) og andre nettstudier som tilbyr alt fra små kurs til fullverdig utdanning.

– De fleste som ikke har deltatt på noe slikt tidligere synes det er veldig utfordrende, sier Aleksandra Lazareva, som forsker og underviser ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun forklarer at mange studenter synes det er vanskelig å delta i diskusjoner når de ikke kan se eller møte medstudentene som på et fysisk lærested. Det kan gå ut over motivasjon og utbytte av kurset.

I arbeidet med doktorgraden forsket Lazareva på nettkursene som holdes ved Universitetet i Agder, i samarbeid med kursholderne.

Hun fant disse fem teknikkene som kan legge grunnlaget for at studentene får fullt utbytte av online-læring:

1. Skap et felles utgangspunkt

– Studenter uten erfaring fra samarbeid på nett føler seg ofte sårbare. De kan ha ulik bakgrunn, og mange grupper kan bestå av studenter fra ulike kulturer, sier forskeren.

Derfor er det viktig å bruke tid på å bli kjent i starten av kurset, mener hun.

– Alle studentene kan for eksempel fortelle litt om sin bakgrunn, hvorfor de tar kurset og hvilke forventninger de har.

2. Sett opp en gruppekontrakt

– Studentene blir enige om et sett med felles regler. Det kan være noe så enkelt som at alle daglig sjekker hva som har skjedd i kursrommet eller en regel om at deltagere alltid svarer på spørsmål fra medstudentene.

3. Oppmuntre alle bidrag og ha med en kritiker

– Kurslederne må ønske alle bidrag velkommen, selv om disse er i konflikt med det resten av gruppen mener.

– Studentene må vise respekt for hverandre, men samtidig må det være greit å være uenig, sier Lazareva.

Hun foreslår å gi studentene ulike roller, slik at det alltid er noen som spiller djevelens advokat og ser ting fra en annen synsvinkel.

4. Sørg for at alle blir sett

Det kan skje at poster på et forum blir glemt mens diskusjonen pågår et annet sted.

– Da må kursleder sørger for å plukke opp igjen denne posten og oppmuntrer de andre til å diskutere denne. Om studenter føler at postene deres blir ignorert, så bidrar de mindre senere.

5. Lag en oppskrift

– Studentene har nytte av å vite hvordan de skal forholde seg i læringssituasjonen, sier forskeren.

Derfor kan et manuskript være til stor stor hjelp. Det kan inneholde alt fra oppskrifter til hvordan ulike oppgaver skal løses, til informasjon om rollefordelingen i gruppen.

– Det kan også bygges inn i selve læringsverktøyet, for eksempel ved at studenter bare kan se hva andre har postet etter at de har laget en post selv, sier hun.

Oppmuntre studenter til å bli engasjert

De fem overnevnte teknikkene kan motivere studentene til å engasjere seg i studiene.

Lazareva forklarer tre ulike måter å være engasjert på, som bygger på hverandre.

Les også

Gratis nettstudier jevner ikke ut klasseforskjeller

Atferdsmessig engasjement er første nivå. Studenten leser oppgavene og skriver innlegg. Kursholder vet at studenten har gjort noe, men det behøver ikke tyde på godt engasjement.

Følelsesmessig engasjement er andre nivå. Her føler studenten seg ivaretatt på studiet og har et godt forhold til de andre på gruppen.

Kognitivt engasjement er tredje nivået. Her er studentene engasjert i studiet og ønsker å forstå. Ifølge Lazareva bør studentene være på dette tredje nivået.

Kursledere må likevel vie oppmerksomhet til alle de tre typene engasjement, for ofte blir minst et nivå glemt. Det kurslederen gjør for å sikre et følelsesmessig engasjement er spesielt viktig.

– Det handler om å oppmuntre alle, om de små tingene læreren kan gjøre for at studentene skal bli sett, sier forskeren, som nå vil arbeide videre for å finne den beste metoden for å lære opp digitale kursledere.

Referanser:

Aleksandra Lazareva: Facilitating Student Engagement in the Context of Computer-Supported Collaborative Learning. Doktogradsavhandling ved Universitetet i Agder. 2019.