Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Disse jentene deltar mest i sosial lek i barnehagen
En ny studie viser stor variasjon i barns tilgang til sosial lek, der to eller flere leker sammen. Det bør både foreldre, lærere og beslutningstakere være oppmerksomme på, mener forskere.
Studien viser også at noen barn kan trenge voksenstøtte i lek.(Foto: Shane Colvin/UiO)
I en ny studie ser forskere på hvilke barn som deltar mest – og minst – i sosial lek.
Funnene tyder på at det er stor variasjon barn imellom.
Sosial lek er en aktivitet der to eller flere barn samhandler, kommuniserer og deler en felles opplevelse eller fantasi
Det sosiale fellesskapet i barnehagen kan fremme språkutvikling, oppmerksomhet og sosial utvikling hos barn.
– Vi ser at de som allerede ligger godt an med disse egenskapene, lett får innpass i lek. Slik kan de komme i en positiv spiral, sier Elise Øksendal.
Hun er forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.
For de som strever, kan det bli motsatt, poengterer hun: Da kan mangel på sosial lek gjøre at de går glipp av mye viktig språkstimuli og sosial læring. Dette gjør dem mer sårbare for å falle utenfor både i barnehagen og seinere.
– Dette er noe både foreldre, lærere og beslutningstakere bør være oppmerksomme på, sier forsker Elise Øksendal.(Foto: UiO)
Har kartlagt nesten 500 barn
Øksendal og kollegene kartlagt 485 barn i 52 Oslo-barnehager.
Pedagogiske ledere i barnehagene fylte ut spørreskjema om barna, i tillegg til at språkferdighetene ble testet direkte.
Det var de norskspråklige ferdighetene, altså ikke nødvendigvis morsmålet, som ble testet. Barna var tre og fire år.
Forskerne ville undersøke: Hvordan henger språk og lek sammen? Og hva med evnene til å holde på oppmerksomheten – som å klare å holde fast ved en aktivitet barnet selv har valgt?
Da de analyserte dataene, fant de at det var én gruppe barn som skåret høyt på både språk og oppmerksomhet. De utgjorde 35 prosent av barnegruppen, de fleste var jenter og de deltok aktivt i sosial lek.
– Foreldrene til disse barna hadde høyere utdannelse enn de andre barna gruppen vi studerte. Dette er et funn både foreldre, lærere og beslutningstakere bør være oppmerksomme på, særlig nå når Fellesskoleutvalget har løftet fram viktigheten av mer lek i skolen, sier Øksendal.
Dette utvalget ble oppnevnt i 2024, og har utredet hvordan fellesskolen må rustes for framtiden for å fortsatt være en bærebjelke i samfunnet.
Disse språkferdighetene kan hjelpe i leken
Det var også en annen stor gruppe barn som klarte seg relativt bra sosialt. Her var evnen til å holde på oppmerksomheten høy, men språkferdighetene var lavere enn snittet.
Dette handlet først og fremst om ordforråd, for barna hadde gode pragmatiske språkferdigheter. Det betyr å vite hvordan språket skal brukes i en bestemt situasjon.
Annonse
Disse barna utgjorde hele 37 prosent av barna, og mange var tospråklige.
Barna i denne gruppen var med i sosial lek på samme måte som de andre barna. Forskerne mener at dette kan skyldes at barna klarte å følge med og bruke språket på en måte som hjalp dem i samspill med andre.
Samtidig kan disse egenskapene skjule at mange av barna trenger språkstøtte, advarer de.
Noen vandret bare rundt for seg selv
Elise Øksendal påpeker at det å få være med på lek, er viktig for at barn skal kjenne seg inkludert.
– Gjennom lek utvikler barna sosial kompetanse, og de bygger vennskap. Det å stå utenfor, kan oppleves sårt. Vi vet, både fra denne og tidligere studier, at sjansen for dette øker hvis barna strever med språket og oppmerksomheten. Dette kan være tidlige risikofaktorer for utenforskap.
En barnegruppe som utgjorde rundt åtte prosent av utvalget, hadde en kombinasjon av svake språkferdigheter, lavere nivå av oppmerksomhet og lite sosial lek.
Når det gjaldt språk, hadde disse barna lavere ordforråd enn gjennomsnittet og også lavere pragmatiske språkferdigheter.
– Disse barna kunne vandre rundt for seg selv eller leke mye alene. Slik atferd kan være et signal om at barna trenger støtte for å komme inn i leken, sier Øksendal.
En del gutter sosialiserte gjennom å lekeslåss
En annen gruppe barn hadde svakere ferdigheter i å velge ut, samle tankene om og holde på informasjon fra omverdenen sammenlignet med resten av barna.
Samtidig hadde de gjennomsnittlige språkferdigheter.
Annonse
Dette var en relativt liten gruppe med mange gutter.
– Barna i denne gruppen skåret gjennomsnittlig i sosial lek. Mye av leken var lekeslåssing.
Tidligere forskning har tydet på at barn som strever med oppmerksomheten, har risiko for å bli avvist og utestengt av lekekamerater. Her så forskerne lite av det.
– Men leken var litt annerledes. Lekeslåssing er det ikke forsket så mye på, men trolig er også dette en svært sosial lek, bare at barna sosialiserer på en litt annen måte, sier Øksendal.
Barn med lave språkferdigheter lekte mye alene
En siste gruppe var de som hadde gjennomsnittlige oppmerksomhetsferdigheter, men lave språkferdigheter.
Disse hadde en helt annen atferd enn lekeslåss-gruppa. De utgjorde 16 prosent og lekte mye alene, for eksempel med tegning, pusling eller konstruksjonslek.
Noen vandret rundt og fant ikke plassen sin.
De klarte å konsentrere seg, noe som trolig kan forklare at de ble engasjerte når de holdt på med noe, men de deltok mindre i sosial lek.
– Å leke alene kan jo være vel og bra. Men det kan også føre til at barn går glipp av muligheter for sosialisering og at de ikke kjenner seg inkludert i barnefelleskapet. Barn som leker mye alene, er stille og gjør mindre utav seg, kan gå under de voksnes radar, mens de egentlig kan ha godt utbytte av voksenstøtte i leken, sier Elise Øksendal.
