Jerv gikk nesten Norge på langs

Jerv er et stort mårlignende rovpattedyr i mårfamilien, og kalles også Gulo gulo.

Arten regnes som den største av mårdyrene og har sin utbredelse på den nordlige halvkule. Jerven regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og visent.

I Vest-Europa er Norge, Sverige og Finland  de eneste nasjonene med bestander av jerv.

Jerven kan bli cirka en meter lang, fra snute til halerot, og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen cirka 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig, slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen.

Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv. I så måte er det kjent at jerven kan nedlegge elg, spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er rein. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også åtsler. Kanskje spesielt åtsler etter ulv og gaupe. Likeledes hender det at jerven tar beitedyr, som sau og tamrein. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og også noen planter på menyen.

Navnet jerv stammer fra norrønt jerfr (beslektet med jerpe) og betyr brun (jfr. Gulo gulo som betyr svartbrunt). Noen steder kalles også jerven for fillefrans, et uttrykk som har sammenheng med det tyske navnet på dette dyret, vielfraß, som betyr storeter. 

Kilde: Wikipedia

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.

Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.

Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.

Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.

Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.