Fagpersoner var bekymret da pandemien kom til Norge i mars 2020. De fryktet at personer med alvorlig rus og psykisk lidelse (ROP) ville være ekstra utsatt for koronaviruset. 

Ny forskning fra Sykehuset Innlandet viser at dødeligheten for denne pasientgruppen tredoblet seg under koronapandemien.

– Det er godt kjent at dødeligheten er høyere blant personer med ROP-lidelser, men at den ble såpass høy under pandemien var overraskende, sier forsker Marja Leonhardt.

Kan ikke forklares med korona

Sammen med kollegaer har Leonhardt hentet ut data fra MSIS. Det er meldingssystemet for smittsomme sykdommer. Dataene ga innsyn i hvor mye koronasmitte det var blant personer med alvorlig ROP-lidelse. De så også på koronasmitte i andre grupper for å sammenlikne.

Det var mest smitte av korona blant personer som hadde fysiske lidelser. De var etterfulgt av personer med rusavhengighet og milde til moderate psykiske lidelser og den friske befolkningen.

Blant personer med alvorlig ROP-lidelser var imidlertid smitten lav.

– Smitten var faktisk lavest i ROP-gruppen, sammenlignet med de andre gruppene. Kun 5 prosent i denne gruppen ble smittet av korona i perioden mars 2020 til desember 2021. Økningen i dødeligheten i denne gruppen kan dermed ikke forklares med koronasmitte, sier Leonhardt.

Hvordan kan den økte dødeligheten forklares?

Forskerne peker på flere ting som kan ligge bak. Leonhardt har i tidligere forskning intervjuet personer i ROP-gruppen om deres erfaringer under pandemien.

– Mange i denne gruppen sliter også med alvorlige fysiske sykdommer, som krever oppfølging. Under pandemien ble imidlertid tilgangen til ordinære helsetjenester redusert. Det er derfor nærliggende å anta at en del unngikk å oppsøke helsehjelp for plagene sine. Det bekreftet flere av de jeg intervjuet. De var opptatt av at de ikke ville være en byrde for helsevesenet, forteller Leonhardt. 

Under nedstengingen av samfunnet ble dessuten mange døgnenheter for denne pasientgruppen stengt ned. De ble overlatt til seg selv uten tett og god oppfølging. Leonhardt mener dette må ha fått konsekvenser for ROP-gruppens helse og dødelighet.

Lite tilgjengelige tjenester

Helsetjenestene forsøkte seg på nye måter å tilby tjenester på under pandemien. Deler av tjenestetilbudet ble forsøkt digitalisert. Det er type oppfølging som er lite egnet for de mest sårbare pasientgruppene, mener forskerne.

– Digital oppfølging krever tilgang på teknisk utstyr og ferdigheter for å benytte dem. Mange personer med alvorlig ROP-lidelse mestrer ikke PC og smarttelefoner. Eller de har ikke ressurser til å skaffe seg det. Det er derfor lite sannsynlig at denne gruppen aktivt tok i bruk et digitalt helsetilbud, sier Leonhardt.

En annen mulig forklaring for den økte dødeligheten er nedstengingen og reduksjonen i de mange lavterskeltilbudene. Denne endringen førte til mindre veiledning og sosiale arenaer for ROP-gruppen.

– Sosial ekskludering er med på å forverre psykiske helseplager. Personer med alvorlig ROP er allerede marginalisert. Vi vet at ensomhet og isolasjon er henger sammen med økt risiko for å dø, sier forskeren.

Hun mener det er særdeles viktig å opprettholde tilbudene til personer i ROP-gruppen ved en fremtidig pandemi.

– Det er kjempeviktig å opprettholde lavterskeltilbudet for ROP-pasienter. De er blant de mest sårbare i samfunnet. De blir enda mer sårbare når behandlings- og aktivitetstilbud stenges ned. Det samme konkluderte også Koronakommisjonen med, påpeker hun.

Lav grad av smitte

Det som kan virke underlig er at personer med alvorlig ROP-lidelse hadde så lite koronasmitte.

Forskerne tror dette kan henge sammen med at gruppen allerede lever tilbaketrukket og på siden av det øvrige samfunnet. Det kan ha minsket muligheten for at de ble eksponert for viruset.

– Dessuten tok også ROP-gruppen ansvar for smittevern og fulgte helsemyndighetenes anmodning om å bruke munnbind og ha god håndhygiene. De bidro aktivt selv i å unngå smitte, sier Leonhardt.

Referanse: 

Marja Leonhardt mfl.: Incidence of SARS-CoV-2 and all-cause mortality in persons with co-occurring substance use disorder and mental illness during the pandemic: a Norwegian cohort study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s00127-023-02599-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Slik kan bygdefolk med psykiske lidelser få bedre behandling

• 

  Forskere håper dette kan gjøre ryggkirurgi mer vellykket

• 

  Enslige kan oppleve kreft­behandlingen som vanskeligere

• 

  Innvandrere med rus- og psykiske lidelser kan bli tvunget til dobbeltliv

• 

  Norske sykehus gjør seg avhengig av utenlandsk blodindustri

• 

  Eldre bør vurderes grundig før de får strålebehandling mot kreft: – Norge ligger etter

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER