Åndemanere på børsen?
Når aksjemarkedet blir omtalt som "nervøst", kommer økonomisk teori til kort. Da går sosialantropologien på børs. For på børsen finner man folk som driver med både magi og ritualer, mener Øyvind Eikrem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
“Markedet er nervøst”. “Børsen har i dag vært doven”. “Aksjemarkedet reagerte skjelvende i morges etter den urolige gårsdagen på verdens børser”. Slik karakteriseres ofte finansmarkedet.
Markedet kan se ut til å ha sinnsstemninger, som om det var en person av kjøtt og blod. Hvorfor det?
Kan børsen føle seg uggen?
Disse fargerike karakteristikkene er ment bokstavelig, ikke i overført betydning. Det mener i hvert fall Øyvind Eikrem. Eikrem har tatt doktorgrad ved NTNU innenfor økonomisk antropologi, og er også privatpraktiserende psykolog.
- Dette er ikke bildebruk. At aktørene bruker emosjonelle vendinger istedenfor mekaniske, bør også tilsi at tradisjonell økonomisk teori ikke strekker til, ettersom disiplinen ikke har rom for psykologi, sier Eikrem.
Kanskje burde økonomien få et slikt psykologisk rom. En studie utført av blant andre Handelshøyskolen BI kan vise til kraftig kursnedgang på børsen i land som nettopp har tapt en VM-kamp i fotball. Studien så på sammenhengen mellom humør og aksjeatferd, basert på resultatene fra internasjonale fotballkamper i perioden 1973 til 2004.
Finansiell atferd
At finansmarkeder har en psykologisk komponent som ikke lar seg fange av tradisjonell økonomisk teori, er intet nytt. Dagens økonomiske eksperter er meget klar over det, men legger forskjellig vekt på den menneskelige dimensjon.
- Markedet kan være irrasjonelt, og markedspsykologiens rolle i aksjemarkedet kan være stor, sier førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Behavioral finance kalles den psykologiske tilnærmingen til hvordan aktørene faktisk handler. Det er imidlertid få forskere i Norge som jobber med dette, ifølge Knutsen.
Behavioral finance har fått større plass i økonomisk tenkning de senere år, ifølge historikeren. Viktige navn har vært økonomen Robert Shiller og den økonomiske historikeren Charles Kindleburger.
Teaterkafeen og synagogene
- Det antropologiske blikket tar ikke for gitt hva som styrer menneskers samhandling. Vi ser på praksisen. Hva som skjer på Teaterkafeen i Oslo eller andre møtesteder for finanseliten er like viktig som økonomisk teori for å forstå et finansmiljø, sier Eikrem.
Investoren Øystein Stray Spetalen er ikke enig.
- Det er som å si at synagogen i New York på fredag er like viktig som det som skjer på New York Stock Exchange, sier Stray Spetalen.
Dessuten går Teaterkafeen dårligere enn tidligere, hevder han lakonisk. Den økonomiske utviklingen på Teaterkafeen er ikke samsvarende med utviklingen på Oslo børs, med andre ord.
Stray Spetalen mener effekten av slik deltakende, sosialantropologisk observasjon er overdrevet.
Rituelle handlinger
- Det er en betydelig magisk komponent når norske selskaper blir vurdert. Den er riktignok høyere i kunnskaps- og teknologiselskap, enn i tradisjonelle industribedrifter, sier Øyvind Eikrem.
Annonse
Den magiske komponenten kan - som innenfor religionen - være rituelle handlinger som tar sikte på å manipulere krefter utenfor ens egen kontroll for å frembringe et visst resultat.
Som eksempler viser han til selskapsanalyser, kvartals- og årsrapporter og kjøpsanbefalinger. Ifølge antropologen er disse intet annet enn rituelle handlinger av begrenset informasjonsverdi. Men de er viktige som ritual.
- Studerer du en gjennomsnittlig analyse fra et meglerhus, finner du fort ut at analytikeren ikke vet mer enn deg, mener Eikrem.
Flertallet tar alltid feil
Øystein Stray Spetalen er her på linje med antropologen. Investoren mener aksjeanalyser er helt ubrukelige.
- Flertallet tar alltid feil, konstaterer han.
Stray Spetalen leser imidlertid analysene, men kun for å trekke motsatte konklusjoner av meglerhusene og bankene.
Aura og profetier
Kommer det noen overraskelser i årsrapporten? Øyvind Eikrem ser på framleggelsen av dette viktige selskapsdokumentet som en rituell handling, i likhet med for eksempel gudstjenesten på søndag. Seansen er strengt regissert, er symbolsk i sitt vesen, og har regler for gjennomføring.
Informasjonen som kommer frem i årsrapporten er mindre viktig. Dessuten er det meste kjent fra før. Likevel kommer interessentene. Ritualet er forventet, mener Eikrem.
Eikrem karakteriserer dem som gir råd om aksjer, som “rituelle spesialister”. Som åndeformidlere i primitive kulturer, omgir aksjeanalytikere og andre seg med en spesiell aura. Dette mystiske sløret er delvis basert på informasjon og kunnskap som (visstnok) ingen andre har, og delvis på sine evner til (tilsynelatende) å kunne forutsi selskapers børsutvikling.
Klarer ikke spå
Annonse
Likevel bør det kanskje ikke komme som en overraskelse at en dreven investor som Stray Spetalen ikke hører så mye på slike økonomiske åndemanere. Han sverger heller til hoderegning, og mener minst ti års erfaring i markedet og historisk-økonomisk og samfunnsmessig forståelse er de viktigste egenskapene for en investor.
For selv om selskapsanalyser og børsanalyser gjerne bruker kvalitative metoder, regnestykker, tallkolonner og andre vitenskapelige grep, kaller Eikrem analysene for “kvasivitenskapelige profetier”.
- Prediksjonsverdien, evnen til å kunne forutsi utviklingen, er meget lav, mener Eikrem.
- Disse analysene fyller imidlertid et viktig psykologisk behov ved å utgi seg for å kunne si noe sikkert om en uviss framtid, avslutter Eikrem.
Forslag til videre lesning:
Øyvind Eikrem: Det moderne økonomiske livs mystiske og magiske dimensjoner, Doktoravhandlinger ved NTNU 2005: 160
Charles Kindleburger, Manias, Panics and Crashes: A History of Financial Crises, 2001
Robert Shiller: Irrational Exuberance, 2006
