Det finnes rundt 40 000 villrein i Norge i dag. Både utbygging og klimaendringer påvirker dyrenes helsetilstand, vekt og overlevelsesevne. (Foto: Arne Nyaas/Norsk villreinsenter)
– Forvaltingen er blitt mer politisert
Det er blitt vanskeligere å ta avgjørelser om den norske villreinen fordi flere stemmer enn tidligere skal høres.
Både internasjonale og nasjonale aktører bekymret seg tidlig på 2000-tallet for om Norge ville greie å bevare villreinen. FNs miljøprogram (UNEP) kritiserte for eksempel Norge for ikke å verne nok om villreinen, som var under hardt press av hytte- og kraftutbygging.
I 2007 ble det satt i gang et program for å etablere regionale planer for villreinforvaltning. Målet var at alle villreinområdene skulle ha slike planer innen 2012, men dette målet er bare oppnådd for noen av områdene.
Villreinbestanden skulle reguleres gjennom jakt, men også forvaltes gjennom lokalt forankrede arealplaner, der utbyggingshensyn ble ivaretatt. Planleggingen skulle både ta hensyn til villreinens leveområder og bygdenes utvikling.
– Hele forvaltningssystemet rundt villreinen er blitt mer politisert. Både kommuner, interesseorganisasjoner og lokale aktører skal ha et ord med i laget, ifølge forsker Bjørn Kaltenborn. (Foto: Anki Ødegaard)
Nå har forskerne i prosjektet «Regional planning and wild reindeer management» studert om den regionale planleggingen til nå har gitt et mer effektivt og legitimt forvaltningssystem. Ifølge studien, har det blitt mer komplisert.
– Mens forvaltningen tidligere først og fremst var basert på ekspertkunnskap, involverer det nye systemet langt flere parter. Både kommuner, interesseorganisasjoner og lokale aktører skal ha et ord med i laget. Selv om dette på mange måter er en riktig utvikling, har hele forvaltningssystemet blitt mer politisert, og det er mye vanskeligere å ta avgjørelser, sier prosjektleder Bjørn Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Mangler insentiver til samarbeid
De regionale planene tar utgangspunkt i leveområdene til villreinen, og ikke i fylkes- og kommunegrenser. Dette gjør dem unike. Det gjør også aktørene må samarbeide om villreinforvaltningen på tvers av disse grensene.
Planene utarbeides i alle de ti norske villreinområdene. Så langt er planer i tre områder ferdige og godkjent. De er imidlertid ikke gjort juridisk bindende, selv om Plan- og bygningsloven åpner opp for dette.
Nå er målet at denne prosessen skal være i havn i løpet av 2015.
Forskerne har fulgt prosessene rundt forvaltningsplanene i Rondane og Setesdal og studert hvordan aktørene samhandler. Bjørn Kaltenborn mener at intensjonene bak forvaltningsplanene er gode.
– Hvis man greier å følge opp ambisjonene, kan det gå riktig bra med villreinen. Men det er krevende. Kommunene må samarbeide langt mer enn de er vant til, og foreløpig ser vi at insentivene til samarbeid ikke er sterke nok.
Motsetninger i Setesdal
Forskerne så spesielt på Heiplanen i Setesdal og Ryfylke, der fem fylkeskommuner og 18 kommuner har vært involvert. Planarbeidet ble drevet fram av en politisk styringsgruppe med representanter fra alle kommuner og fylkeskommuner. I tillegg har fylkesmennene i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Rogaland vært involvert.
De involverte aktørene opplevde en komplisert prosess, der de ulike stemmene ble hørt i ulik grad. Mot slutten av planarbeidet tilspisset konfliktene seg, da det ble fremmet et forslag om utbygging av en stor vindpark med 66 turbiner rundt Hovatn i Bygland kommune. Konsesjonssøknaden lå i mai 2015 til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat.
– Store deler av prosjektet vil ligge i Nasjonalt villreinområde, altså innenfor den strengeste arealkategorien i forvaltningsplanen. Kommunen og grunneiere er positive, mens fylkesmannen, miljøvernmyndighetene og miljøorganisasjoner er imot, sier Kaltenborn.
Han mener saken er et eksempel på hvordan brukerinteresser står mot hverandre når flere hensyn skal avveies.
– Kommunen, som selv har vært med på å utforme regionplanen, forbeholder seg retten til å planlegge på tvers av den.
Kommunen peker på at villreinplanen kun er retningsgivende, i hvert fall så lenge arealplanen de allerede har, ikke forandres slik at de to planene samsvarer.
Annonse
Har kartlagt reinens mønstre
Det finnes i dag rundt 40 000 villrein i Norge, som er fordelt på om lag 20 underpopulasjoner. Flere av populasjonene lever i områder der forholdene for sommer- og vinterbeiting ikke er optimale. Både utbygging og klimaendringer påvirker dyrenes fysiske tilstand, vekt og overlevelsesevne.
Mer enn 200 villrein i ti forvaltningsområder har siden 2001 vært fulgt ved hjelp av GPS-sendere. Dataene har vært brukt til å analysere villreinens utbredelse, bevegelsesmønstre og habitatpreferanser. Slik har forskerne blant annet identifisert viktige kalvingsområder, vinter- og sommerbeiter og ferdselskorridorer, og de har også sett på hvorvidt menneskers arealbruk idag er bra eller dårlig for reinen.
– Vi har fått fram kart over hvilke områder som er de viktigste for villreinen, og vi ser at de eksisterende regionplanene i stor grad fanger opp de områdene som reinen trenger mest. Men noen steder kolliderer mange interesser. Her kreves spesielle tiltak slik at for eksempel ferdselskorridorene ikke ødelegges, sier Bjørn Kaltenborn.
Metoden forskerne har brukt for å kartlegge reinens atferd og behov har vist seg å fungere godt, og den kan dermed bli et nyttig verktøy til bruk i framtidig arealplanlegging, ifølge studien.
