Overkroppen til en mann i t-skjorte som holder hånden over brystet. Magesekken og spiserøret er tegnet på, og brenner i gult og oransje.
Magesyrehemmende piller skal hjelpe mot brystbrann. Men visste du at medisinene i seg selv kan gi deg akkurat de samme symptomene?

Forskere advarer mot magesyre-reduserende piller: – Mange blir avhengige og klarer ikke å slutte

Noen har stor nytte av legemidler mot halsbrann og sure oppstøt. Men for mange kan selve medisinen skape langvarige plager med magesyre, mener forskere.

Tallene er ikke til å ta feil av:

Bruken av såkalte protonpumpehemmere (PPI) stiger jevnt og trutt. 

Dette er legemidler som omeprazol (Somac) og esomeprazol (Nexium).

– Det har vært en firedobling av bruken i løpet av de siste 20 årene, sier professor Reidar Fossmark ved NTNU, som forsker nettopp på disse medisinene.

I dag brukes PPI av en betydelig andel av befolkningen. Ifølge Reseptregisteret ble det skrevet ut resepter til rundt 600.000 personer i Norge i 2020. Antallet daglige doser lå på svimlende 130 millioner.

Noe lignende skjer også i mange andre land, og det er ingen tegn til at utviklingen skal flate ut.

Hva i all verden er det som skjer?

For øyeblikket har vi ikke noe sikkert svar på dette. Data tyder på at flere har fått reflukssykdom de siste tiårene. Men antagelig kan ikke økningen i medisinbruk bare forklares ved at flere har fått sykdommer som krever behandling med protonpumpehemmere.

Guttorm Raknes er overlege ved det regionale legemiddelinformasjonssentret (RELIS) i Nord-Norge. Han tror at medisinene i seg selv kan virke slik at stadig flere i befolkningen bruker dem.

Øker evnen til å lage syre

Protonpumpehemmere virker ved å hindre magesekken i å lage magesyre. Stoffet er svært effektivt. Etter bare noen dager er syreproduksjonen redusert med 99 prosent.

Dette kan igjen være en effektiv behandling ved mange syrerelaterte helseproblemer, for eksempel sår i magen eller spiserøret, eller reflukssykdom med brystbrann og sure oppstøt.

Men pillene kan skape et nytt problem.

Magesyre er viktig for fordøyelsen. Så når den vanlige produksjonen blir hindret over lang tid, for eksempel et par måneder, gjør kroppen forandringer for å øke sin egen evne til å lage magesyre. Når du så slutter å ta PPI, blir resultatet en kraftig økning i mengden magesyre.

Avhengighetsskapende

Etter å ha sluttet på PPI, kan det bli så mye syre at selv friske mennesker kan få ubehagelige symptomer. Det viste en dansk studie allerede i 2009

Plagene blir ofte så store at mange snart er tilbake på pillene igjen. De er rett og slett blitt avhengige.

– Mange av de som bruker protonpumpehemmere i mer enn fire til åtte uker, klarer ikke å slutte, sier Raknes.

Dersom du slutter å ta pillene, vil syreproduksjonen avta med tiden, og plagene går til slutt over. Men det kan ta lang tid, særlig hvis du har brukt store doser eller stått på PPI i lang tid, sier Raknes.

– Det kan ta uker til måneder før syreplagene går over, og denne perioden kan være veldig tøff å komme seg igjennom, sier han.

I en norsk studie fra 2005 viste forskerne at magen fortsatte å overprodusere syre i to til fire måneder hos personer som hadde brukt PPI over mange år. 

Ond sirkel

Raknes mener dagen situasjon minner om problemene vi har hatt med medisinindusert hodepine. Noen som sliter med hodepine, bruker mye smertestillende medisin. Men tablettene kan i seg selv gi hodepine, som igjen krever mer medisin. Slik kan folk komme inn i en ond sirkel. 

Raknes tror mange leger kanskje ikke er klar over at PPI er så avhengighetsskapende og at de ofte ikke har noen plan for når pasientene skal slutte med pillene.

Mange – også legene – kan dessuten tolke de nye plagene som et tegn på at de opprinnelige problemene ikke er løst og at medisinene fortsatt trengs. Selv om medisinene egentlig bare skal tas i korte perioder på inntil åtte uker, fortsetter trolig mange med daglig bruk i årevis.

Resultatet av dette kan rett og slett være at stadig flere begynner på PPI-behandling, mens få slutter, tror Raknes.

Koblet til økt risiko for flere sykdommer

Raknes mener bruken av PPI i dag har skapt et folkehelseproblem og at vi bør gjøre tiltak for å redusere bruken av disse medisinene.

De siste årene har det kommet mange studier som har antydet at protonpumpehemmere kan være knyttet til sykdommer som kreft, demens, hjertesykdom, infeksjoner og beinskjørhet.

– Selv om de fleste ikke vil utvikle sykdom på grunn av PPI, er det likevel god grunn til ikke å bruke protonpumpehemmere unødvendig, sier Raknes.

Noen trenger PPI

– Noen pasienter har veldig god grunn til å bruke protonpumpehemmere. For disse vil nytten ved å bruke PPI langt oppveie risikoen, sier Fossmark fra NTNU.

PPI er for eksempel nødvendig for folk som har blødende magesår, alvorlig spiserørsbetennelse, Barretts øsofagus og for mennesker med økt risiko for magesår som må gå på ikke-steroide antiinflammatoriske midler – såkalte NSAIDer.

For disse pasientene kan det være farlig å slutte med PPI-medisiner.

Folk som har store plager med reflukssykdom, kan også ha behov for protonpumpehemmere, mener Fossmark.

Slepphendte leger

Selv om noen virkelig trenger å redusere syrenivået i magen, er mye av PPI-bruken trolig unødvendig, ifølge Raknes fra RELIS.

– Mange pasienter settes for eksempel rutinemessig på protonpumpehemmere for sikkerhets skyld når de går på visse medisiner eller blir lagt inn på sykehus, sier han.

Det er heller ikke slik at alle med reflukssykdom – et svært vanlig helseproblem i befolkningen – trenger PPI.

Både Fossmark og Raknes mener legene trolig har vært for slepphendte med å skrive ut protonpumpehemmere.

– Mange leger oppfatter det nok som ufarlig å prøve PPI hos pasienter med brystbrann eller diffuse plager i fordøyelsessystemet, uten at det er gjort undersøkelser for å påvise reflukssykdom, sier Raknes.

Men paradoksalt nok antyder flere studier på at mange av disse pasientene egentlig ikke har nytte av PPI.

Hjelper ofte ikke mot reflukssykdom

Mange med antatt reflukssykdom blir ikke bedre av PPI, konkluderer Fossmark og kollegaene hans i en gjennomgang fra 2023

Oppsummeringer av kliniske forsøk viser for eksempel at protonpumpehemmere ikke virker særlig mye bedre enn placebo mot dyspepsi – ubehag i øvre del av magen. Det samme gjelder for pasienter med kronisk hosting og kremting – såkalt LPR.

Forskning på PPI mot dyspepsi har vist at minst ti pasienter må ta PPI for at bare én av dem skal få noen nytte av medisinen.

Samtidig gir pillene en ganske stor placeboeffekt som kan lure både pasienten og legen i begynnelsen.

– Pasientene starter kanskje på PPI og opplever en placeboeffekt, men når de slutter igjen, får de en reell økning i syrerelaterte symptomer, sier Fossmark.

I realiteten sitter pasientene altså igjen uten nytte, men med nye bivirkninger som gjør at de må fortsette på medisinen for ikke å bli verre enn før.

Ganske trygge, men unødig bruk bør stoppes

Både Raknes og Fossmark mener det er viktig å jobbe for å redusere den unødvendige bruken av protonpumpehemmere, samtidig som man ikke skremmer de som virkelig trenger dem.

– Hovedbudskap er at dette er ganske trygge medisiner – men det er et problem hvis store deler av befolkningen bruker dem uten grunn, sier Fossmark.

Raknes mener mange som sliter med syreproblemer, kan ha nytte av livsstilstiltak som å gå ned i vekt, slutte å røyke, ikke spise rett før leggetid og heve hodeenden av senga.

Det finnes også reseptfrie syrenøytraliserende tyggetabletter.

Savner H2-blokkere

Raknes ønsker også at flere som trenger hjelp, skal kunne få H2-blokkere på resept. Dette er en type medisiner som også hemmer syreproduksjonen. De virker raskere enn PPI, men ikke like kraftig. H2-blokkere er i mindre grad knyttet til økt risiko for sykdom og avhengighet enn protonpumpehemmere .

Men for noen år siden var det en stor skandale rundt H2-blokkeren Zantac. Det ble stilt spørsmål om det kunne oppstå mulig kreftfremkallende stoffer i tablettene. Som en reaksjon på dette ble medisinene trukket fra markedet.

I flere andre land er andre H2-blokkere nå tilgjengelige som reseptbelagte medisiner. Det er også mulig å kjøpe H2-blokkere reseptfritt i Norge. Men da er prisen svært høy.

– I Norge er det fortsatt mye for omstendelig for leger å skrive ut resept på H2-blokkere. Dette burde det være mulig å skrive ut uten at pasienter har brukt PPI først, sier Fossmark fra NTNU.

Han ønsker også at disse medisinene skal komme tilbake.

– Jeg tror det er mange i dag som bruker PPI som kunne brukt H2-blokkere. De er mye bedre egnet for de som har plager av og til, sier Fossmark.

Rettelse 24/5-24 kl 15.00: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at « En nordisk studie fra 2018 viste at behandling mot reflukssykdom forebygger kreft i spiserøret.». Setningen er nå fjernet. Den nordiske studien er nå trukket tilbake av tidsskriftet der den ble publisert. Les mer her.

 ———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

G. Raknes & T. Giverhaug, Mer om problematiske protonpumpehemmere, RELIS, 2020. 

H. Waldum & T. C. Martinsen, Uforstand å tro at biologiske funksjoner kan fjernes uten konsekvenser, Dagens Medisin, august 2023. 

C. Reimer, B. Søndergaard, L. Hilsted, P. Bytzer, Proton-pump inhibitor therapy induces acid-related symptoms in healthy volunteers after withdrawal of therapy, Gastroenterology, april 2009. 

R. Fossmark,T. C. Martinsen & H. L. Waldum, Adverse Effects of Proton Pump Inhibitors—Evidence and Plausibility, International Journal of Molecular Sciences, oktober 2019. 

R. Fossmark, E. Ness-Jensen, Ø. F. Sørdal, Is empiric proton pump inhibition in patients with symptoms of extraesophageal gastroesophageal reflux justified?, BMC Gastroenterology, 2023. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS