Forskning.no vant gravepris – og har årets redaktør
Artikkelserie om terapimetode gikk til topps i årets prisdryss i norsk fagpresse.
Fagpressen delte ut årets gravepris til forskning.no. F.v.: Trine Andreassen, Ingrid Spilde og Siw Ellen Jakobsen.(Foto: Ketil Blom Haugstulen / Fagpressen)
– Dette betyr ekstremt mye, for vi syns selv dette er noe av
det viktigste vi har gjort som journalister – å fremme disse pasientstemmene,
de som ikke har en stemme. Det er en stor pris å få.
Det sa journalist Siw Ellen Jakobsen da hun sammen med kollega
Ingrid Spilde og reportasjeleder i forskning.no Trine Andreassen mottok Fagpressens
gravepris 2026.
Utdannet psykologer – manglet forskning
Fagpressen er Norges eldste presseorganisasjon, med rundt 240 norske fagblader som medlemmer, deriblant forskning.no. Fagpresseprisene ble delt ut på Pressens hus i Oslo 28. mai.
Fagpressens gravepris gikk til arbeidet med graveprosjektet og artikkelserien
«Karakterbristen». Serien har avdekket hvordan pasienter har opplevd møter med
psykologer utdannet ved et utdanningsinstitutt innen psykoterapi, som ikke kan
belegge med tilstrekkelig forskning at terapien de utdanner innen er trygg eller har effekt.
Norsk karakteranalytisk institutt har i årevis utdannet psykologspesialister
innen terapiformen karakteranalyse. Pasienter som har gått til karakteranalytikere
forteller om behandling som har gjort dem sykere.
Samtidig har Norsk psykologforening
godkjent utdanningen, og instituttet har mottatt flere millioner i statsstøtte.
Etter pasientklager har Psykologforeningen avskiltet instituttet, men
psykologer som er utdannet innen retningen praktiserer fortsatt terapimetoden.
Norsk karakteranalytisk institutt har gjennom artikkelserien avvist at de ikke belegger terapiformen med tilstrekkelig forskning, men dette har Psykologforeningen ikke vært enig i.
– Pasienten står svakt
Etter forskning.nos artikkelserie har Helsedirektoratet
anbefalt at godkjenningsordningen for spesialistutdanninger i psykologi skal
overføres fra Psykologforeningen til det offentlige. Denne saken ligger nå til
behandling hos Helse- og omsorgsdepartementet.
– Maktforholdet i terapirommet er veldig forskjellig mellom
pasient og terapeut. Hvis det skjer noe som ikke skal skje i terapien, så står
pasienten veldig svakt, sa journalist Ingrid Spilde under prisutdelingen.
– Det som overrasket meg mest, var hvor lite systemer det var
for å kontrollere og ivareta pasientene i den situasjonen, og hvor lite
interessert fagmiljøet var i å høre om akkurat disse problemstillingene, sa
Spilde.
Frikjent i PFU
Journalistene bak graveprosjektet håper artikkelserien kan
være en påminner til helsemyndighetene om at pasientene innen psykisk helsevern
trenger beskyttere.
– Vi har møtt noen sterke pasienter, som har kunnet tale sin
sak og som har jobbet iherdig for å få denne saken tatt opp i de høyeste organer.
Men de aller fleste i psykisk helsevern er ikke som dem.
– Dette er viktig for
alle de usynlige stemmene vi aldri hører fra, sa Siw Ellen Jakobsen.
Artikkelserien har også ført til kontrovers. I november 2025
ble flere artikler i serien klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av
Norsk karakteranalytisk institutt for brudd på presseetikken. PFU konstaterte i
sin behandling av saken at forskning.no ikke hadde brutt god presseskikk, og at
det ikke var brudd på presseetikken i artikkelserien.
Ansvarlig redaktør i forskning.no Aksel Kjær Vidnes mottok prisen for årets fagpresseredaktør i 2026.(Foto: Ida Irene Bergstrøm)
Aksel Kjær Vidnes ble årets fagpresseredaktør
Annonse
Forskning.no mottok også pris for Årets fagpresseredaktør
2026, som ble tildelt ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes.
Prisen gis ifølge statuttene
til «en tydelig og dyktig redaktør som gjennom godt lederskap, dagsordensetting
og deltakelse i samfunnsdebatten fremmer uavhengighet og ytringsfrihet».
Ifølge juryens begrunnelse gis prisen til Vidnes for å være
en redaktør «som har vist hvordan fagpresse kan kombinere høy faglig kvalitet
med bred samfunnsrelevans. Gjennom tydelig redaksjonell ledelse har vedkommende
videreutviklet et nisjemedium til en sentral stemme i det norske ordskiftet om
kunnskap, forskning og samfunn.»
– Det føles veldig ærefullt å motta denne anerkjennelsen fra
gode pressekolleger. Jeg tar det som en honnør til en samlet redaksjon. Det er alle de dyktige folka i forskning.no som fortjener en pris, sier Vidnes.
Forskning.no er en blant landets største aviser, og avisen med flest lesere i Fagpressen, med rundt 40 millioner sidevisninger i året og 70.000 unike brukere i snitt hver dag.
En befolkningsundersøkelse fra 2026 indikerer at 80 prosent av unge under 30 år kjenner til forskning.no, og 75 prosent av de under 45 år. Samme undersøkelse indikerer at rundt 1,2 millioner nordmenn leser forskning.no månedlig.
Juryens begrunnelser
Fagpressens gravepris 2026
Graveprisen hedrer journalistikk som gjennom grundig og målrettet arbeid avdekker vesentlige fakta og sammenhenger, og driver kritisk overvåking av samfunnsområder. Juryen legger særlig vekt på metode og systematikk.
Takket være en fagpresseredaksjon, er det avslørt at en spesialisering innen psykologi har manglet forskningsdokumentasjon. En utdanningsinstitusjon har tilbudt undervisning og har mottatt millionbeløp i tilskudd over ti år uten å dokumentere effekten av metoden det undervises i. Vi snakker om såkalt karakteranalyse. Syv karakteranalytikere har fått klager mot seg, og tre av sakene har endt med straffereaksjoner. Norsk psykologforening har hatt en dobbeltrolle som fagforening OG som godkjenner av spesialiseringen. Nå vil Helsedirektoratet frata Psykologforeningen godkjenningsansvaret.
Juryen gratulerer Forskning.no og journalistene Siw Ellen Jakobsen og Ingrid Spilde, samt reportasjeleder Trine Andreassen for prosjektet Karakterbristen som vinner årets gravepris.
Årets fagpresseredaktør 2026
Det står i statuttene at denne prisen skal gis til en tydelig og dyktig redaktør som gjennom godt lederskap, dagsordensetting og deltakelse i samfunnsdebatten fremmer uavhengighet og ytringsfrihet.
Vinneren av prisen Årets fagpresseredaktør 2026 er en redaktør som har vist hvordan fagpresse kan kombinere høy faglig kvalitet med bred samfunnsrelevans. Gjennom tydelig redaksjonell ledelse har vedkommende videreutviklet et nisjemedium til en sentral stemme i det norske ordskiftet om kunnskap, forskning og samfunn. Mediet har styrket sin posisjon både journalistisk og økonomisk de siste årene, samtidig som det har økt sin synlighet og relevans i offentligheten. Redaktøren selv er også blitt en tydelig stemme i debatter om forskning, medier og kunnskapsformidling, og bidrar ofte i det offentlige ordskiftet.
Årets vinner er Aksel Kjær Vidnes, ansvarlig redaktør i forskning.no. Under hans ledelse har forskning.no videreført og styrket sitt samfunnsoppdrag som en åpen og uavhengig redaksjon for forskningsjournalistikk. Da han tiltrådte som ansvarlig redaktør i 2022, understreket han betydningen av kritisk forskningsjournalistikk, åpenhet om usikkerhet i forskning og fri tilgang uten betalingsmur. Redaksjonen har markert seg med tilgjengelig, troverdig og kritisk journalistikk som når bredt ut i befolkningen, og har samtidig utviklet nye formater og nådd nye målgrupper. Gjennom dette arbeidet har Aksel Kjær Vidnes bidratt til å styrke fagpressens rolle i demokratiet og vist hvordan spesialisert journalistikk kan være relevant langt utover egne fagmiljøer.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.