Til sammen har vi skrevet over 1000 artikler i løpet av 2016. Forhåpentligvis har vi klart å gi dere lesere de viktigste nyhetene og historiene fra forskningen i året som gikk. Kanskje har vi pirret nysgjerrigheten deres og gitt noen aha-opplevelser.

Noen artikler er mer givende å skrive enn andre. Enten det er fordi vi mener de er viktig, interessante eller rett og slett morsomme å skrive. Noen ganger får vi også en overraskelse i møte med forskerne.

Her har forskning.nos journalister plukket ut hver sin favoritt fra 2016.

Dokumentert effekt, du liksom

De siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen til Thom etter i sømmene.

Journalist Ingrid Spilde sier: – Verden er full av folk prøver å lure oss til kjøpe ubrukelige produkter mot overvekt, hårtap, rynker og andre «skavanker» vi synes vi har. Og mange av produsentene bruker vitenskapens honnørord i markedsføringa: Produktene har «dokumentert effekt» og presenteres av «doktorer».

– Man blir fort skeptisk når man ser slike påstander, men har sjelden tid til å gå inn å sjekke hva som virkelig ligger bak. Denne gangen gjorde vi det.

Vi har avdekket et nettverk av forskere og oppdragsforskningsselskaper som lager studier med gode resultater som egner seg til bruk i reklame: Forskeren som får slankekaffe og potenspiller til å virke

Borgerlønn: Skal vi bare gi folk penger?

Fra 2017 gjør Finland et forsøk på å gi arbeidsledige 560 euro hver måned, uten vilkår. Det snakkes om borgerlønn i store deler av verden. Nobelprisvinnere i økonomi snakker om det. Tesla-sjef Elon Musk snakker om det.

I Norge går vi stikk motsatt vei.

Journalist Siw Ellen Jakobsen sier: – I denne artikkelen har jeg intervjuet forskere som mener at vi allerede nå må sikre oss velferdsrettigheter, slik at vi har noe å leve av når halvparten av dagens jobber forsvinner. Borgerlønn prøves nå ut i Finland. Det diskuteres over hele verden. Men i Norge strammes det inn på velferdsytelsene. Det stilles stadig flere krav til dem som skal få penger fra det offentlige.

Hun synes dette er et interessant paradoks. Og du kan lese mer her: – Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over

Hvor rent synger du?

De fleste av oss kan oppfatte at musikk er sur eller ustemt. Hvorfor kan vi høre dette, og hva er egentlig en ren tone?

Journalistpraktikant Anna Camilla Kjensmo sier: – Denne artikkelen var morsom å skrive fordi vi sjelden tenker over hvor mange mekanismer det ligger bak noe så «selvsagt» som en ren tone. Hvordan vi oppfatter toner påvirkes av alt fra fysikkens lover til kulturen vi tilhører. Artikkelen inneholder lydeksempler, video og illustrasjoner, noe jeg håper kan hjelpe til med å forklare et ganske komplisert og sammensatt svar.

Her er svarene hun fikk da hun dro til Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo for å finne svar: Hva er en ren tone?

I videoen nedenfor prøver førstelektor Åshild Watne og førsteårsstudenter i bachelorprogrammet for musikkvitenskap å finne og synge naturlige overtoner.

Nesesprayens forbannelse

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall, er det antakelig flere hundre tusen i Norge i dag som er avhengig av nesespray.

Problemet oppstår hvis du fristes til å spraye nesen litt ekstra lenge, på tross av hva du får beskjed om i pakningsvedlegget, som sier maksimalt ti dager. Da kan virkestoffene gi betennelse som gjør slimhinnen hoven – og enda hovnere enn den var i utgangspunktet.

Journalist Marianne Nordahl sier: – Denne artikkelen var viktig å skrive fordi jeg vet at mange sliter med pottetette neser på grunn av nesesprayavhengighet. Jeg ville lage en sak som viste omfanget og hvorfor det er så vanskelig å slutte, både psykologisk og på grunn av skadene som slike sprayer gir i nesa når man bruker dem litt for lenge. Og jeg håpet at saken ville hjelpe folk til å slutte.

Hvis du som er avhengig, klarer å slutte, bør du aldri bruke slik nesespray igjen, advarer en forsker. Er du avhengig, eller kjenner du noen som er avhengige?

Her får du rådene du trenger: Slik blir du kvitt nesespray-avhengigheten

Endret syn på gentesting

«Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig. Det er tross alt i verste fall et spørsmål om liv eller død», sa Ann Kristin Kolstø-Johansen til forskning.no. En gentest viste at hun var arvelig disponert for å få bryst- og eggstokkreft. For ikke å få kreft i ung alder fikk hun fjernet begge brystene.

Journalist Anne Lise Stranden sier: – Artikkelen handler om en genfeil som øker kreftrisikoen kraftig. Kolstø-Johansen illustrerer hvordan gentesting førte til at hun tok en dramatisk, men viktig beslutning om å operere bort puppene for å berge livet.

Her kan du lese hele artikkelen om den nye studien som viser hvordan kvinner i risikosonen opplever det å ta en slik test: Gentesten viste livsfarlig arv

Penger på nett: Hvordan får du din første bitcoin?

Bitcoin er det første pengesystemet som bruker internett for hva det er verdt. Internett er uten sentral kontroll. Bitcoin er uten sentral kontroll.

Oppsummert i en setning: Bitcoin er en metode for å overføre beskjeder – les pengeoverføringer – helt åpent og desentralisert, men samtidig sikkert. Men hvordan fungerer det egentlig?

Journalist Arnfinn Christensen sier: – Det var hard jobbing – med god hjelp fra fagfolk – som fikk det til å gå opp et lys for meg og gjorde det mulig å opplyse andre også i denne artikkelen som forklarer hvordan bitcoin virker.

– Den går naturligvis ikke helt til bunns i kryptering og andre tekniske detaljer, men jeg har ikke sett andre som går såpass langt og konsekvent nedover i den faglige fordypningen uten å bli uforståelig for lekmann.

Artikkelen bygger seg opp med en stadig økende kompleksitet i tre «nerdenivåer». Her kan du lese mer og se Arnfinns egenproduserte figurer og animasjon: Slik virker Bitcoin

Jakten på et presist artsbegrep

Forskere har anslått at det totalt finnes 8,7 millioner arter når de ikke tar bakterier med i regnestykket. Noen arter er truet. Andre forsvinner helt. Og stadig finner forskere nye arter.

Men, til tross for iherdig innsats fra en verdenshistorie av forskere, ennå har ingen kommet opp med en definisjon av ordet «art» som favner alt livet på jorda. All verdens biologer, zoologer, botanikere og genetikere har ikke klart å spesifisere hva som kreves for å bli tatt opp i det gode artsselskap. I hvert fall ikke uten å fornærme noen.

Journalistpraktikant Carina Rose sier: – Det åpner en verden av usikkerhet og frihet å forstå at selv så fastsatte kategorier ikke betyr noe annet enn det vi tillegger dem i øyeblikket. Dessuten fikk jeg snakke med utrolig kule forskere.

Les mer om forskning.nos jakt på et presist artsbegrep: Hva er egentlig en art?

Oppgjør med slankeindustriens «eksperter»

De lover oss færre kilo, yngre hud, strammere lår og mer hår. Slankemiddelfirmaene er nådeløse i sin markedsføring av slankepiller og andre produkter som angivelig skal gi oss bedre helse og et vakrere ytre.

Ekspertroller og fagpersoner gir dem troverdighet. Det er ikke rart at forbrukerne blir forvirret, skrev journalistpraktikant Thea Myklebust i en kommentarartikkel.

Hun sier: – Det var veldig spennende og lærerikt for meg som praktikant å få lov til å skrive denne. Samtidig synes jeg budskapet er viktig for folkehelsen. Dette temaet engasjerer meg veldig, og det var veldig bra å få det ut til forskning.nos lesere.

Hun mener slankemidler ikke er noe annet enn alternativ behandling forkledd som skolemedisin. Her kan du lese mer: Når kvakksalverne har hvite frakker

Hvilket år er det i år?

I dag er vi omringet av flere påminnere om nøyaktig hvilken dato det er. Enten det er på mobilen, PC-skjermen eller kalenderen med valpebilder som henger på kjøkkenet. Datoer er viktige. Men når ble det egentlig sånn her i Norge?

Journalist Ulla Gjeset Schjølberg sier: – Dette var en morsom sak å skrive fordi jeg fikk en ny forståelse for hvordan vi oppfatter og måler tid. Før nordmenn begynte å bruke årstall, var det for eksempel vanlig å tilpasse seg etter omgivelsene – fordi det i stor grad var omgivelsene som styrte hverdagen deres. For eksempel visste man at når deler av en isbre hadde smeltet bort, var det på tide å sende dyra til støls.

Her kan du lese mer om primstaven, den såkalte evighetskalenderen, og om det eldste norske dokumentene med årstall etter Kristi fødsel: Når begynte vi med årstall i Norge?

Historisk kamp for norske fornavn

På 1950-tallet fikk flere enn 60 prosent av alle gutter et norsk navn som Einar, Torgrim eller Svein. Like etter år 2000 var det sunket til 16 prosent. Professor P.A. Munch kjempet hardt for disse norske navnene på midten av 1800-tallet.

Journalist Bård Amundsen sier: – Det handler om noe som angår oss alle sammen – fornavnene våre. Men samtidig noe de færreste tenker på at hører hjemme i en historisk sammenheng.

– Antakelig er det heller ikke så mange som har fått med seg at foreldre i Norge nå gir de aller fleste barn et bibelsk navn, etter at foreldre helt siden 1800-tallet stort sett har gitt barna sine norske navn med opphav i vikingtiden eller enda lenger tilbake.

Les mer om historiker P.A. Munchs kamp for de norske navnene i arbeidet med å bygge den nye nasjonen Norge: Professoren bak de norske barnenavnene

Passordtrøbbel på romstasjonen

– Bruker vi det vanlige Windows-brukernavnet, spør astronauten der hun befinner seg i ytterkanten av jordens atmosfære.

En Windows-oppdatering på romstasjonen skapte krisestemning i kontrollrommet i Trondheim da forskning.no var med på norsk eksperiment med plantedyrking i rommet.

Journalist Lasse Biørnstad sier: – Dette var en spesielt morsom reportasje å være med på. Det er noe fascinerende med å følge med på et eksperiment som ledes fra et kontrollrom i Norge, men som faktisk foregår på Den internasjonale romstasjonen.

– Men det ble også en historie om at også astronauter møter helt hverdagslige problemer, selv om de er i verdensrommet. En uskyldig dataoppdatering skapte en del krøll underveis.

Hvordan eksperimentet gikk, kan du lese mer her: Norsk ugress blir dyrket på romstasjonen

Etterlyser mer kompetanse i eldreomsorgen

Forskere har undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben sin. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

Resultatene viser at de ansatte har kompetanse på alle områdene som er testet, men at den ofte ikke er bra nok.

Journalist Ida Kvittingen sier: – Jeg synes dette er en viktig sak. At ansatte i eldreomsorgen mangler kompetanse i å hjelpe syke eldre, kan få alvorlige følger.

Her kan du lese hva forskerne fant da de kartla kompetansen blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter: – Syke eldre får ikke den hjelpen de trenger

I Alan Turings fotspor

Bletchley Park ved Milton Keynes utenfor London var stedet der Alan Turing og kollegaene hans avslørte kodene bak tyskernes krypteringsmaskiner under krigen. Nå skal den tidligere militærhemmeligheten tas i bruk igjen. Denne gangen i kampen mot cyber-kriminalitet.

Journalistpraktikant Silja Björklund Einarsdóttir sier: – Jeg har en merkelig fascinasjon for alt som gjelder koder og kryptografi, og har derfor lest mye om det som skjedde på Bletchley Park under krigen. Det var gøy å endelig kunne få brukt den kunnskapen til noe annet enn å prate hull i hodet på venner og familie. I tillegg var det veldig interessant å få litt bedre innsikt i temaet cybersikkerhet, et felt det snakkes lite om i den offentlige debatten.

Den nye skolen skal være for ungdom mellom 16 og 19 år som viser eksepsjonelle ferdigheter innen problemløsning og logikk: Nye kodetalenter inntar historiske Bletchley Park

Hvordan kan man stanse skattesvindel?

Europakommisjonen anslår at skattesvindel koster EU-landene mellom ni og ti tusen milliarder norske kroner hvert år i tapte skatteinntekter. Tre forskere utviklet en ny metode for å anslå hvor mange som fusker på skatten i et land: De bruker bankene

Journalist Eivind Nicolai Lauritsen sier:– Verdenssamfunnet taper trolig hundretalls milliarder på skattefusk hvert år. Likevel er det nesten umulig å beregne nøyaktig hvor mye som går tapt, og hvem som snyter. Disse forskernes metode er ikke bare smart, den er også urovekkende. For hvordan kan man stanse skattesvindel hvis fuskerne får drahjelp av store banker?

Les mer om studien der forskerne fikk tilgang til låneinformasjon om kunder i en gresk storbank: Banker er bedre til å gjennomskue skattefusk enn myndighetene

Fikk berøre lavforskerens kronjuveler

Når forskere beskriver en ny art, må de i tillegg til mye fakta og mye tekst, også lagre et fysisk eksemplar av arten. Dette kalles typen eller typeeksemplaret.

På Natural History Museum i London ligger for eksempel millioner av dyrearter på sprit, mange av dem samlet inn av selveste Charles Darwin. Men de finnes også i vitenskapelige samlinger mye nærmere deg. Typeeksemplaret av skrukkelav (Platismatia norvegica) ligger for eksempel på Naturhistorisk museum i Oslo.

Journalist Eivind Torgersen sier: – Jeg skulle egentlig snakke med lavforsker Einar Timdal om noe så tørt som latinske artsnavn, men jeg nølte selvfølgelig ikke da han spurte om jeg ville se typeeksemplaret. Jeg visste at dette er viktig for forskerne, men var ikke forberedt på den følelsen av høytid som jeg fikk da Timdal åpnet konvolutten med ur-skrukkelaven.

Les mer om møtet med en nesten 100 år gammel dott med lav, plukket på Stora Kalsøy i Austevoll i Hordaland 17. juni 1920: Kjær lav med utrolig mange navn