Teknologiene vil spille en avgjørende rolle i utformingen av det norske samfunnet. Norges forskningsråd har satt i gang et ambisiøst arbeid for å finne ut hvordan Norge skal satse på fremtidens teknologier.
- Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle vår langsiktige tenkning, sier avdelingssjef Christina Abildgaard i Forskningsrådet.
Det er sju år siden Forskningsrådet sist utarbeidet en strategi for bioteknologi. For materialteknologi må man helt tilbake til slutten av 1980-årene. For IKT er det gjennomført kunnskapsanalyser, men det foreligger ingen vedtak på en samlet strategi for IKT-feltet.
Dette er bakgrunnen for at det nå igangsettes prosjekter for de tre fremtidsteknologiene
"Christina Abildgaard. (Foto: Elisabeth Salvesen)"
- Vi skal gjøre opp status for hvor Norge befinner seg i dag, og trekke opp noen spennende fremtidsperspektiver, sier Christina Abildgaard i Avdeling for fremtidsteknologi i Divisjon for store satsninger, som også er ansvarlig for de tre prosjektene.
- Forskningsrådet har i dag en rekke virkemidler på disse områdene. Problemet er at vi ikke har hatt en helhetlig tilnærming til fagområdene. Nå har vi behov for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget for de tre teknologiene og få til en mer optimal innretning på vår satsning på våre fagområder.
- Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget skal det meisles ut et sett med strategiske anbefalinger for hvordan divisjonene skal samordne sine tiltak, og for hvordan Forskningsrådet skal benytte det nye strategiske virkemiddelet Store programmer, opplyser Abildgaard.
De tre kjerneteknologiene IKT, bioteknologi og materialteknologi ivaretas blant annet gjennom programmene VERDIKT, FUGE og NANOMAT.
Abildgaard er opptatt av at man får til en sterk, samlet nasjonal satsning på fremtidsteknologiene.
- For å kunne gi kvalifiserte råd innenfor komplekse felter med stor usikkerhet, er vi avhengige av et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi vil bidra til at Forskningsrådet kan spille en konstruktiv rolle som forskningspolitisk rådgiver på disse lovende, men kompliserte områdene.
- De strategiske anbefalingene må være av ypperste merke. Da vil de trolig også være til nytte for andre samfunnsaktører som må forholde seg til de nye teknologiene, mener Abildgaard.
- I Norge kan vi ikke beherske alle sider ved fremtidsteknologiene. Vi må ta noen valg og plassere oss klokt i den europeiske og globale kunnskapsutviklingen, poengterer hun.
Dette er en av grunnene til at man har valgt foresight (fremtidstenkning) som tilnærming. Gjennom en bred prosess, der en rekke personer fra forskningsfeltet, departementene og næringslivet deltar, satser Forskningsrådet på å fremskaffe et godt og fremtidsrettet diskusjonsgrunnlag.
