Avslutter ti års elitesatsing
Toppforskningsprogrammet var først på banen med tiltak med en klar elitistisk profil i norsk forskning. Nå, ti år senere, er programmet er avsluttet, og det er blitt mer stuerent å satse på eliten.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Programmet var en døråpner. Det førte til at det ble akseptert å satse på de beste, og Forskningsrådet har senere fått flere tiltak rettet mot å gi de beste forskerne bedre arbeidsbetingelser.
Det mener avdelingsdirektør Hilde Jerkø og seniorrådgiver Berit Nygaard i Divisjon for vitenskap i Rådet. Begge har fulgt programmet fra det startet opp i 1998.
Det var den gang et pionerprosjekt som ble startet innenfor Område for medisin og helse, og som skulle dyrke fram enere i forskningen.
- Programmet ble positivt evaluert, og erfaringene danner derfor utgangspunkt og til dels også modell for liknende tiltak. Den direkte oppfølgeren av programmet var ordningen Yngre, fremragende forskere (YFF), som kom i 2004, og som dekker alle fagområder.
I 2005 ble det bestemt at Toppforskningsprogrammet og YFF-satsingen skulle samordnes.
- Disse var så like at det ikke var hensiktsmessig å ha to parallelle satsinger.
Trengte en ildsjel
Et såpass banebrytende initiativ som Toppforskningsprogrammet hadde ikke kommet i gang hvis det ikke hadde vært for en ildsjel, mener de.
Rolf Seljelid (se Ildsjelen bak elitesatsingen) hadde en uvurderlig rolle i denne satsingen.
Han var dessuten en betydelig nettverksbygger på tvers av miljøer og skapte en spennende møteplass mellom kunst, kultur, akademia, politikk, næringsliv og forvaltning med årlige samlinger.
Det skulle vise seg at det var vanskelig å få med seg sponsorer fra næringslivet i Toppforskningsprogrammet.
Det lyktes imidlertid å få nær 50 prosent av finansieringen fra næringslivet fram til 2003. YFF-ordningen er fullfinansiert av offentlige midler.
Har markert seg internasjonalt
Jerkø og Nygaard er overbevist om at det var et viktig nybrottsarbeid som ble gjort med oppstarten av Toppforskningsprogrammet.
- Det har kommet svært mye god forskning ut av satsingen. De åtte toppforskerne har vist seg å være levedyktige.
Flere har markert seg internasjonalt, noen har fått medisinske forskningspriser, og noen har kommet med i Forskningsrådets videre satsing på gode miljøer, som Sentre for fremragede forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), sier Jerkø og Nygaard.
