Teknologiene er generiske, det vil si at de antas å ha stor langsiktig betydning på flere områder, og de vil trolig påvirke den generelle samfunnsutviklingen.

Allerede i 1994 identifiserte EU-kommisjonen IKT og bioteknologi som de to viktigste teknologiene fremover. Siden den tid har det skjedd en rivende utvikling inennfor disse teknologiene. Det har derfor vært avgjørende for Forskningsrådet å kjenne statusen for den norske kompetansen.

Ifølge avdelingssjef Christina Abildgaard, som er ansvarlig for prosjektene, finnes det flere grunner til at det er riktig å gå i gang med prosjektene nå.

- Det er lenge siden Forskningsrådet utarbeidet strategier for disse teknologifeltene. Ulike sentrale aktører har riktignok gjennomført et strategiprosjekt for IKT nylig, men dette prosjektet har ikke vært koblet opp til den store satsningen på IKT gjennom programmet VERDIKT, som starter opp i 2005, sier Abildgaard.

- Omorganiseringen av Forskningsrådet i 2003 danner også noe av bakgrunnen for igangsettelsen av prosjektene. Rådets virkemidler er nå fordelt på tre nye divisjoner. I tillegg er hovedsatsingsområdene samlet i det nye strategiske virkemiddelet “Store programmer”, som er i tråd med anbefalingene i evalueringen av Forskningsrådet.

De Store programmene VERDIKT, NANOMAT og FUGE - som omhandler henholdsvis IKT, materialteknologi og bioteknologi - er et svar på Regjeringens ønsker og en arena for å prøve ut nye arbeidsformer.

En samlet satsning på fremtidens teknologier

Prosjektene vil ha egne prosjektgrupper bestående av anerkjente nasjonale og internasjonale eksperter. Det skal opprettes en referansegruppe for nøkkelpersoner fra Forskningsrådet for å sikre koordineringen mellom satsingen og de øvrige aktivitetene innenfor disse feltene. Gjennom foresight-prosjektene vil man sikre bred deltakelse fra forskere, departementer, næringslivet, brukere og andre.

Hensikten med prosjektene er å frembringe fakta og kunnskap som gjør det lettere å forstå hvordan Norge bør prioritere innenfor disse teknologiene.

- Vår målsetting er at kunnskapsgrunnlaget skal være optimalt i forhold til våre brukere, norsk forskningspolitikk og samfunnets behov, sier Abildgaard.

For hvert av prosjektene skal det utarbeides strategiske anbefalinger som vil danne utgangspunktet for Forskningsrådets strategier for de tre teknologiene.

Prioriteringene innenfor hvert av programmene vil bli foretatt av de ulike divisjon- og programstyrene, men de strategiske anbefalingene vil bli sentrale for prioriteringene.

Forskningsrådet har som målsetting å fremstå med en samlet strategi på disse områdene. Derfor er det avgjørende at gjennomføringen av prosjektene er godt forankret i organisasjonen og de ulike programstyrene.

Konvergerende teknologier

Christina Abildgaard er opptatt av at de tre teknologiene utgjør det som ofte blir kalt for konvergerende teknologier. Hun viser til at det er opprettet en gruppe i EU - HLEG on converging technologies - som skal jobbe spesielt med konvergens.

Avdeling for fremtidsteknologi etablerer nå en arbeidsgruppe som skal ha spesielt fokus på problemstillinger knyttet til konvergerende teknologier. Arbeidsgruppen skal kunne samarbeide med deltakere fra de tre prosjektene, men skal jobbe selvstendig og legge frem egen rapport. Gruppen skal også jobbe mot andre miljøer i Norge og internasjonalt.

Abildgaard understreker Forskninsgrådets rolle som forskningspolitiske rådgiver.

- En viktig grunn for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for de tre kjerneteknologiene, er å bidra til at departementer og myndigheter kan få kvalifiserte råd i innfløkte, vidtrekkende spørsmål, sier Abildgaard.

Hun forstår at noen vil innvende at satsningen på fremtidsteknologier er teknologitung. Abildgaard poengterer at begrunnelsen for de tre foresight-prosjektene også ligger i det faktum at teknologiene kan ha uheldige og uforutsette virkninger.

Innenfor bioteknologien har man en tradisjon for å belyse de etiske problemstillingene knyttet til teknologien. Man vurderer dermed teknologien ut fra et bredt samfunnsmessig perspektiv. Det samme vil også gjelde for nye problemstillinger innenfor materialteknologi og IKT.

Hver teknologi representerer enorme muligheter, men kan utløse vanskelige etiske dilemmaer. Innenfor teknologiutvikling handler det om bidra til en ønsket utvikling og styre unna en uønsket utvikling.

- Kunnskap er avgjørende, sier Abildgaard.

- Man har et ansvar for å innhente kunnskap for å kunne påvirke i ønsket retning. Derfor påhviler det oss et stort ansvar å utvikle kunnskapsmiljøer innenfor disse feltene. Noe annet ville være en tjenesteforsømmelse.

Foresight er rammen for prosjektene

Abildgaard mener det er viktig å ta i bruk nye arbeidsformer og metoder i kunnskaps- og strategiutviklingen.

Technopolis-evalueringen av Norges forskningsråd anbefaler å bruke foresight og mer dialogbaserte arbeidsformerer i tilknytning til sine prioriteringsprosesser.

- Foresight vil derfor bli en viktig ramme for prosjektene som nå igangsettes, sier Abildgaard.

Hun legger vekt på to aspekter ved foresight.

- Det ene gjelder deltagelsen. Foresight byr på spennende muligheter for å involvere Forskningsrådets omgivelser på en meningsfull måte.

- Det andre aspektet gjelder metoden. Foresight gir interessante muligheter for å utforske fremtidig usikkerhet ved hjelp av nye kreative teknikker.

Det er Forskningrådets prosjektgruppe for foresight og dialog, CREATE, som skal bistå i gjennomføringen av prosjektene og utviklingen av prosessdesignet.

Gjennom disse prosjektene vil CREATE styrke kunnskapsplattformen for foresight i Norge, og opparbeide seg en unik erfaring i å gjennomføre tunge forskningsrelevante foresightprosjekter. Prosjektene avsluttes om ca. ett år.

Les mer…

Norges forskningsråd CREATE