Det er siste romjulen i forrige årtusen. Sigmund Stokka, forskningssjef ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) skal ha ferie. Men det er noe som kverner i hodet hans.

I snart 15 år har han jobbet med en ny metode for å bore brønner, såkalte tynne borehull. Men denne julen dukker en ny idé opp. Hva med å bore ned måleinstrumenter for å finne/påvise olje og gass helt uten bruk av en rigg?

Han vet med seg selv: Dette vil kunne revolusjonere oljeverden. Datainnsamlingen og kartleggingen av olje og gass vil bli både enklere og langt billigere.

Han ser for seg en borekrone med måleinstrumenter som graver seg nedover i undergrunnen som en grevling. Han gjør noen enkle beregninger. Dette kan kanskje gå.

Investorene kommer

Det har gått seks år. Ideen er patentert. Firmaet Badger (engelsk for grevling) Explorer ASA er etablert med nesten ti ansatte.

Her kan du se video med Badger Explorer i aksjon.

Selskapet er notert på den såkalte OTC listen, og er pr. i dag verdsatt til rundt 200 millioner.

Stokka har fått Reodor-prisen og selskapet har fått andreplass i DnB NORs nasjonale innovasjonskonkurranse for ideen.

Prototype-utvikling er i full gang og totalt 25 millioner friske forskningskroner er bevilget fra PETROMAKS-programmet i Norges Forskningsråd, samt oljeselskapene ExxonMobil, Shell og Statoil.

I tillegg ble det høsten 2005 hentet inn 75 millioner kroner i egenkapital fra ulike investorer.

- Jeg er stolt, slår Stokka fast, men legger til:

- Vi er enda ikke i havn teknisk, men planene er klare.

Høy risiko

Oljeprisen er skyhøy på grunn av verdens energisituasjon. Markedet higer stadig etter mer olje, men tilgangen på nye oljereserver og økt produksjon er begrenset.

Oljeselskapene ønsker derfor å øke letevirksomheten for å finne mer olje og gass. Et av hovedproblemene er imidlertid tilgang på egnede rigger i et overopphetet marked.

Mange av de planlagte letebrønnene må utsettes eller skrinlegges. Badger Explorer teknologien kan bidra til å løse nettopp dette problemet, men det er enda et godt stykke igjen.

- Vi vurderer sjansen for å klare dette til å være ca. 30 prosent pr. i dag. Vi er inne i en kritisk periode om vi vil lykkes eller ikke, sier prosjektleder Dave Gardner i Badger Explorer.

De har allerede gjort en del vellykkede tester og bevist at det er mulig å håndtere og fjerne såkalt borkaks.

Dette er nemlig et av de kritiske punktene, for når “grevlingen” tygger seg nedover, må den fjerne all steinen foran seg, og “legge den igjen” bak seg slik at den tetter hullet.

Statlig støtte utløsende

Norges forskningsråd var viktige for etableringen av bedriften.

- Badger ble dannet som et resultat av at IRIS søkte Forskningsrådet om såkalte brukerstyrte innovasjonsmidler (BIP), noe som ikke er mulig for en forskningsinstitusjon.

- Man stilte derfor en betingelse for å gi støtte: Start ett forskningsbasert selskap. Det ble gjort, og Badger Explorer ASA var født, forteller seniorrådgiver Siri Helle Friedemann i PETROMAKS.

Prosjektet ville også fått en langt tregere start foruten støtten fra Norges forskningsråd.

- Forskningsrådet trodde på konseptet og ga et økonomisk grunnlag for ideen. Senere kom oljeselskapene på banen, forteller Helle Friedemann.

Utfordringer i kø

Alle er imidlertid klar over at utfordringene står i kø. Mange små tester skal gjøres, detaljer skal utvikles, utstyret skal designes og beregnes.

I tillegg kan konkurrenter komme dem i forkjøpet med andre billige løsninger, selv om det pr. i dag er ingen kjente rivaler til denne teknologien.

Ett kraftig fall i oljeprisen kan også true oppstartsbedriften. Men dersom de lykkes er fremtiden lys, og alle som følger bedriften bør se frem til neste høst.

Da skal etter planen en fullskala prototype testes. Stokkas romjulsidé lever fortsatt.

Slik virker Badger Explorer

Badger Explorer, er en patentert metode og ideen går ut på å lage en “grevling”, som er et stålrør 30 centimeter i diameter og cirka 50 meter langt, med en borekrone i enden.

Boreredskapet borer seg nedover og kan på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass.

Ved konvensjonell boring blir dette utborede materialet ført opp til overflaten ved å pumpe borevæske ned inni borestrengen og opp på utsiden av borestrengen.

Grevlingens ferd ned i dypet skjer uten hjelp av det vanlige kostbare og ressurskrevende utstyret som borerigger, fôringsrør og borevæsker.

Den eneste forbindelsen til overflaten går gjennom en kraft/signal kabel som spoles ut fra et kammer inne i verktøyet etter hvert som verktøyet borer seg nedover i undergrunnen.

Man sender kraft ned gjennom kabelen for å drive boremaskineriet. Geologiske og reservoartekniske data sendes tilbake til overflaten via kabelen etter hvert som grevlingen graver seg nedover gjennom nye formasjoner.

Disse dataene kan så overføres via satellitt til oljeselskapenes hovedkontor for umiddelbar og kontinuerlig fortolkning av resultatene.

En fordel er de økonomiske gevinstene, men også det ytre miljø blir skånet. Det slippes ikke ut noe forurensing av verken boreslam eller borkaks.

Hullet bak verktøyet blir permanent plugget med kaks og verktøyet forblir i undergrunnen når oppdraget er utført.